NRK Meny
Normal

Norske bønder må bygge om for 13 milliarder

Fra 2024 er det ulovlig å holde kyrne i bås i fjøset, noe 6000 norske bønder har i dag. Bondelaget frykter at mange vil legge ned driften i stedet for å investere stort.

Arnstein Røyneberg

Melkebonde Arnstein Røyneberg på Sola utenfor Stavanger har kyrne løst i fjøset, og er storfornøyd med at han gikk over til løsdrift i 2008.

Foto: Øystein Otterdal / NRK

– Jeg gikk over til løsfjøsdrift i 2008. Hverdagen ble snudd på hodet, det er lettere og kyrne har det bedre. Men de har det bra i båsfjøs også, sier melkebonde Arnstein Røyneberg til NRK.

I 2004 bestemte Landbruksdepartementet at storfe skal holdes løsdriftsfjøs, altså at kyrne skal få gå fritt rundt i fjøset. Fristen for dette særnorske dyrevelferdskravet ble satt til 2024.

Ifølge Nationen må dermed syv av ti bønder, over 6000 stykk, som har båsfjøs i dag, starte en stor ombygging eller legge ned driften. Investeringsbehovet kan bli på rundt 13 milliarder kroner.

– Et dilemma for småbønder

– For små- og mellomstore gardsbruk med båsfjøs er kravet et dilemma. Å bygge nytt er utfordrende og en må ofte bygge stort for at utbygginga skal bli lønnsom. Jo mer oppstykka jorda er, jo større er utfordringene, sier forsker på Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nilf), Agnar Hegrenes, til Nationen.

En rapport fra Tine viser at syv av ti melkegårder har båsfjøs og at halvparten av melkevolumet blir produsert i fjøs som ikke tilfredsstiller kravene som trer i kraft i 2024.

Norges Bondelag frykte at mange av de vel 6000 bøndene med båsfjøs vil legge ned driften på grunn av løsdriftskravet.

– Vi frykter at noen ikke vil kunne ta den kostnaden. Både dyrevelferd og lønnsomhet er veldig viktig, så vi må finne ut hvordan dette kan løses, sier Røyneberg, som er styremedlem i Norges Bondelag.

Gården til bonde Marit Epletveit på Gjesdal i Rogaland

Alle kyr har krav på åtte uker sommerferie på grønne enger. I tillegg får de fra 2014 krav på å bo i løsdriftsfjøs.

Foto: Mari Friestad/NRK

Forventer mer statsstøtte

Dette er spesielt vanskelig for småbønder i distriktene. Rogaland Bondelag tar derfor tatt til orde for at løsdriftskravet må oppheves, og viser til avgrenset fôrtilgang, strukturulemper og manglende kapitaltilgang. I Rogaland har hele 73 prosent av melkebøndene båsfjøs og overgangen til løsdriftsfjøs vil koste mellom 1,5 og 2,6 milliarder kroner.

Ola Andreas Byrkjedal

Ola Andreas Byrkjedal, leder i Rogaland bondelag.

Foto: Magnus Stokka / NRK

– Det er helt urealistisk å forvente at bøndene klarer denne utgiften på egen hånd. Vi forventer at, hvis kravet blir stående, at bøndene får ekstra investeringsmidler fra departementet, sier Ola Andreas Byrkjedal, leder i Rogaland bondelag til NRK.

– Hvis de får støtte er det vilje i Rogaland til å ta den investeringen, men her handler det om økonomi. Dette er så tunge investeringer at jeg forventer at myndighetene følger opp, sier han.

Bønder som bygget nytt båsfjøs mellom 1994 og 2004 har fått utsettelse til 2034 før de også må la kyrne bevege seg fritt i et løsdriftsfjøs.

– Fristen kan ikke utsettes

Dyrevernalliansen var med i Landbruks- og matdepartementets arbeidsgruppe som konkluderte med at fristen kunne utsettes til 2034.

Kaja Ringnes Efskind

Kaja Ringnes Efskind i Dyrevernalliansen mener kravet om løsdriftsfjøs må opprettholdes.

Foto: Dyrevernalliansen

– Men fristen kan ikke utsettes enda mer. Det vil være prinsipielt svært uheldig. Bøndene har fått veldig lang overgangstid, helt frem til 2034, og dette bør de aller fleste klare, sier Kaja Ringnes Efskind i Dyrevernalliansen.

Organisasjonen er enig med bøndene i at de bør få ekstra statlig støtte til en slik ombygging.

– Vi mener at tiltak til dyrevelferd bør prioriteres fra statens side, og at den derfor bør bidra til denne type ombygginger. Samtidig er det helt useriøst av både bøndene og staten om kravet skal reverseres i mangel av øremerkede subsidier, sier hun.