NRK Meny
Normal

Frykter boplikt-slutt betyr avfolking for Norges minste kommune

Høyere bolig- og tomtepriser, og nedgang i folketallet, kan bli konsekvensene av opphevet boplikt, tror Kvitsøy-ordfører Mirjam Ydstebø.

Kvitsøy, Ydstebøhavn

Idylliske Kvitsøy er med sine drøyt seks kvadratkilometer Norges minste kommune målt i areal. Kommunen har 530 innbyggere.

Foto: Gunnar Morsund / NRK

Mirjam Ydstebø

Mirjam Ydstebø.

Foto: Kristelig Folkeparti

– I det ene avsnittet vil den nye regjeringen styrke lokaldemokratiet, og i det andre vil de fjerne boplikten, sier Kvitsøy-ordfører Mirjam Ydstebø.

Hun er ordfører fra «Felleslisten KrF og frie borgerlige» i landets minste kommune målt i areal. Første kvartal i år var det 536 innbyggere i kommunen, som har boplikt. Ydstebø sier hun ble overrasket da hun leste at den nye regjeringen ønsker å fjerne boplikt for boliger i de 65 kommunene som fremdeles har det.

Den lille øykommunen blir etter planen landfast med tunnel, Rogfast, i 2023. Ydstebø mener en oppheving av boplikten betyr økte priser på bygninger og tomter det i dag er boplikt for, fordi mange ønsker seg hytte på øya ytterst i Boknafjorden.

Hyttetomter dobbelt så dyre

Den planlagt fastlandsforbindelsen har allerede bidratt til en prisøkning, mener ordføreren, men boplikten kommer til å gjøre det verre.

– I dag koster hyttetomtene minst det dobbelte av boligtomtene. Hvis vi ikke legger til rette for at folk kan bo i husene, men åpner for at de kan brukes som fritidsboliger, kommer antall fastboende til å gå ned på sikt, sier hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

17. mai på Kvitsøy - gå på line

17. mai-feiringen på Kvitsøy i 2009. Ordfører Mirjam Ydstebø er redd det blir færre fastboende på øya med oppheving av boplikten.

Foto: Johan Mihle Laugaland / NRK
Gro Skartveit

Gro Skartveit.

Foto: NRK (arkivfoto)

Ydstebø påpeker at kommunen, som har et areal på bare seks kvadratkilometer, ikke har særlig mye jord det er mulig å bygge på. Derfor kan konkurransen om – og dermed prisen på – dagens tomter og eksisterende bygninger, øke.

– Enorme diskusjoner

Ordførerkollega i Finnøy kommune, Gro Skartveit (Venstre), mener Kvitsøy-ordføreren ikke har noe å bekymre seg for. I Finnøy, som består av flere øyer, opphevet et knapt flertall av politikerne boplikten i 2008. Året etter ble to av øyene i kommunen landfaste gjennom Finnfast.

Kommunen er av en Rogalands raskest voksende i folketall. I 2008 var innbyggertallet om lag 2700. Nå er det over 3000. Skartveit mener oppheving av boplikten har bidratt til dette.

– Det var enorme diskusjoner, husker Skartveit, selv om hun ikke var ordfører da.

– Huset var verdt mindre enn vi investerte

Nå er det lenge siden hun har fått negative tilbakemeldinger på at kommunen ikke lenger har boplikt. Og det er ikke bare på øyene med tunnelforbindelse at folketallet har økt, ifølge ordføreren.

– Selv bygde vi hus i 2004. Da det var ferdig, fikk vi en takst som var 300.000 kroner lavere enn det vi hadde investert. Nå opplever folk at de kan investere, flytte, og få igjen hvis de flytter fra Finnøy, sier hun, og mener flere småbarnsfamilier enn tidligere nå tør prøve ut å bo på Finnøy.

En del nye boliger på øyene brukes i dag som fritidsboliger, men Skartveit mener ikke det er negativt så lange ikke antall fastboende blir færre.

– Flere hus har blitt hytter, men det er enda flere hus som har blitt hus. Det har ikke blitt flere mørke hus om vinteren, fastslår hun.

Mener Kvitsøybuen vil beholde boplikten

Ifølge Mirjam Ydstebø på Kvitsøy gikk debatten varmt på sosiale medier da den kommende regjeringen offentliggjorde sin plattform mandag kveld.

Nylig behandlet kommunestyret et forslag om folkeavstemning om boplikten, men 12 av 15 stemte mot. At innbyggerne kan tjene penger på husene sine, betyr lite, mener hun.

– Både jeg og andre på Kvitsøy kan tenke på oss selv og tenke at våre eiendommer blir mer verdt, men vi ser fellesskapet og det samfunnet vi har her ute. Vi vil heller legge til rette for at det kan vokse i antall, enn at det kun er liv her i sommerhalvåret, sier hun.