Er kjernekraft framtiden? Det tror de unge

• I en tidligere versjon av denne artikkelen stod det at kjernekraft, ifølge EUs vitenskapspanel og FNs UNECE, er den tryggeste energikilden med minst negativ påvirkning på klima, natur og helse. Rapportene nevner ikke dette direkte, men de viser til at kjernekraft er en av de tryggeste energikildene, og har lav negativ påvirkning på klima, natur og helse.

– Kjernekraft er noe jeg liker. Det er framtiden, og det gir så enormt mye energi i forhold til andre fornybare energikilder.

Vetle Skjelstad (18) går fra bod til bod under energimessa ONS i Stavanger. Han synes energi er spennende, og spesielt én type energikilde.

– Et kjernekraftverk kan produsere like mye energi som mange vindmøller. Da slipper vi å ødelegge mye natur.

Skjelstad håper Norge har en del kjernekraftverk om ti år.

NRK forklarer

Sveip: Hva er egentlig kjernekraft?

Sveip: Hva er egentlig kjernekraft?

Kjernekraft er elektrisk energi – strøm – som blir laget ved fisjon eller fusjon. Men hva i all verden er nå det?

Sveip: Hva er egentlig kjernekraft?

Fisjon er når en atomkjerne blir delt i to, og store mengder energi blir sluppet ut. Energien kan gjøres om til varme.

Fusjon er det samme, bare motsatt. Store mengder energi blir frigjort når to atomkjerner blir slått sammen.

Sveip: Hva er egentlig kjernekraft?

Energien fra atomkjernedelingen brukes til å koke vann og lage en masse vanndamp...

Sveip: Hva er egentlig kjernekraft?

... som så driver en turbin. Snurringen fra turbinen driver en generator som lager strøm.

Sveip: Hva er egentlig kjernekraft?

Og vips! Nå har du et kjernekraftverk!

Forrige kort

Neste kort

• Denne kommunen ønsker å bli Norges første kjernekraft-kommune. De vil få opp et kjernekraftverk innen 2035.

Støre: – En del av verdens energimiks

Til og med klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) kommer med lovord om energikilden.

– Kjernekraft er en enormt spennende teknologi. Det har et stort potensial, sier han.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) erkjenner at kjernekraft kommer til å være en del av verdens energimiks.

Men han er i tvil om det vil være en god idé for Norge å satse på det.

– Det vil ta lang tid og det vil være dyrt.

Heller kjernekraft enn vannkraft

De siste årene har debatten rundt kjernekraft blusset opp. Mens noen stiller spørsmål til konsekvensene og sikkerheten, ser andre på kjernekraft som fremtidens energiløsning.

En undersøkelse fra tidligere i år viser faktisk at kjernekraft har blitt den mest populære energikilden.

29 prosent vil satse på kjernekraft, mens 25 prosent vil satse på vannkraft - dersom de kunne velge å satse på én energikilde.

I 2017 var det bare 2 prosent som var positive til kjernekraft.

Hva er det som har skjedd disse årene?

NRK forklarer

Negative sider med kjernekraft

Negative sider med kjernekraft

Radioaktivt avfall

Kjernekraftverk produserer radioaktivt avfall som kan være farlig for både mennesker og miljøet i mange tusen år. Lagring og håndtering av dette avfallet er en stor utfordring, og det er fortsatt ingen perfekt løsning for langvarig, sikker lagring.

Negative sider med kjernekraft

Risiko for ulykker

Selv om kjernekraftverk generelt er trygge, har det vært alvorlige ulykker som Tsjernobyl (1986) og Fukushima (2011) som har hatt katastrofale konsekvenser for både helse og miljø. Slike hendelser kan føre til omfattende stråleskader, evakueringer, og langvarig forurensning.

Negative sider med kjernekraft

Sikkerhetstrusler

Kjernekraftverk kan være mål for terrorangrep, og materialer fra kjernekraftproduksjon kan potensielt brukes til å lage atomvåpen. Dette utgjør en nasjonal og global sikkerhetsrisiko.

Forrige kort

Neste kort

Over halvparten av de unge sier ja

– Befolkningen har sett de høye strømprisene som har vært i noen år, og naturinngrepene som vindkraft har medført. Jeg tror dette har gjort at folk har sett på kjernekraft med nye øyne.

Det sier postdoktor ved NTNU, Martin Nødland Hjelmeland.

Han forsker på kjernekraft, og nevner også krigen i Europa, energikrise og en truende klimakrise som grunner til at flere stiller seg positivt til kjernekraft.

Hjelmeland har merket et klart og tydelig skifte i befolkningen om temaet kjernekraft. Spesielt blant de yngre.

En undersøkelse fra Opinion viser at 56 prosent av nordmenn under 30 år sier ja til norsk kjernekraft (ekstern lenke).

– Jeg har til gode å snakke med eller møte noen under 30 år som ikke synes kjernekraft er spennende og interessant.

Tenker ikke på Tsjernobyl

Kjernekraft er ifølge EUs vitenskapspanel og FNs UNECE, en av de tryggeste energikildene med lav negativ påvirkning på klima, natur og helse.

Og ifølge NVE er klimagassutslippene fra kjernekraft på nivå med vindkraft og litt lavere enn vannkraft.

– Den yngre generasjonen som vokser opp nå har jo ikke hatt den forhistorien med Tsjernobyl som gjør at man kanskje har et litt mer åpnere sinn mot kjernekraft, sier han.

Hjelmeland tror også de unge ser risikoen med å ikke utnytte seg av kjernekraftteknologien i forbindelse med global oppvarming.

Bjelland Eriksen: – Må diskutere skikkelig

Klima- og miljøminister Bjelland Eriksen er overbevist om at kjernekraft kommer til å være en løsning for mange land i verden.

For Norge sin del tror han kjernekraft kan være en løsning i framtiden.

– Norge har andre teknologier som er bedre egnet for å løse det å produsere nok kraft. Vannkraft for eksempel. Men hva som skjer etter 2035 og hvordan verden ser ut da, det vet vi ikke helt, sier ministeren.

Han mener vi burde diskutere skikkelig før vi tar store valg som å satse på kjernekraft.

Regjeringen har i juni satt ned et utvalg som skal utrede de ulike sidene ved kjernekraft.

• I dag er det over 50 norske kommuner som er del av Norske kjernekraftkommuner (NKK). Disse kommunene er positive til kjernekraft.

WWF: – Mange utfordringer

Generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond, sier til NRK at det er mange utfordringer knyttet til kjernekraft.

– Det er utfordrende i forhold til avfallsproblematikk og plasseringen av kraftverkene.

Andaur sier det er bra at unge er opptatt av de ulike energikildene. Men hun mener det er et annet spørsmål om kjernekraft er noe Norge skal satse på.

– Jeg er redd for at det blir en hvilepute for annen fornybar utvinning. Vi må se på hver energiform med fordeler og ulemper og gjøre det som er best for naturen.

Et politisk spørsmål

Nils Morten Huseby er admninistrerende direktør i Institutt for energiteknikk. Han sier det er et politisk spørsmål hvorvidt Norge skal satse på kjernekraft.

– Det er to grøfter vi kan falle i. Det ene er å si at kjernekraft er løsningen nå, og at derfor ikke trenger å gjøre noe annet.

Den andre grøften vi kan falle i, sier han er å si at kjernekraft ikke kommer på tale, og at vi derfor ikke trenger å tenke på det.

– Jeg tror vi må tenke på det, vi må utrede hva det vil innebære og vi må bygge kompetanse. På den måten kan vi ta et bevisst valg i fremtiden, sier Huseby.

Dette mener partiene:

Vil ikke at det skal ødelegge for folk og natur

Venninnegjengen Lea Mæland Jørpeland, Khadija Kamran og Annelin Norheim (alle 16) kunne tenkt seg kjernekraftverk i Norge.

De mener det ville vært bedre for miljøet.

Men det er en liten hake, sier de:

– De burde bli satt opp på en plass der folk ikke bor og at naturen ikke blir så ødelagt, sier Norheim.

• Men du lurer kanskje på en ting etter å ha lest ned hit. Er ikke kjernekraftverk farlig? Her er fem vanlige påstander og svar.

Hei, du!

Har du noen tanker du sitter inne med etter å ha lest denne saken?

Eller kanskje du har tips til noe annet jeg kan skrive om?

Ta gjerne kontakt! 👇

Simon Elias Bogen

Journalist

Send meg en e-post

Kjernekraftverk er høyaktuelt i den offentlige debatten i dag. Men hva mener du? Bruk kommentarfeltet under: