Norge ruster seg for storflom

Det regner mer og mer i Norge. Nå lager både Stavanger og Oslo en plan for å hindre oversvømmelser ved ekstreme nedbørsmengder, og NVE jobber med en veileder.

Regn i Stavanger

Det var vått i Stavanger i 2014, og våtere kan det bli. Nå skal kommunen ta grep, og finne ut hvor i Stavanger flommen kan komme.

Foto: Anders Fehn / NRK
CO₂ i atmosfæren
413,9 ppm
1,5-gradersmålet
+1,0°C
Les mer  om klima

Sammen med Stavanger kommune holder konsulentselskapet Cowi nå på å utarbeide en plan for hvor vannet skal renne ved ekstreme nedbørsmengder. En såkalt skybruddsplan.

– En av hovedflomveiene i Stavanger vil trolig gå gjennom her vi står i Kannik.

Det sier Ingerid Pegg. Hun er rådgiver innen overvann og klimatilpasninger i Stavanger kommune.

Ifølge Cowi kan ekstremregn forekomme oftere enn vi skulle ønske. Fare for liv og helse, fremkommelighet og materielle skader kan bli konsekvensene av ekstremregnet.

– Vi ser at det er mer intens nedbør nå. København hadde et tilfelle med ekstreme nedbørsmengder i 2011, som førte til oversvømmelser i store deler av København by. Da laget de en skybruddsplan, sier Svein Ole Åstebøl, vannekspert i konsulentselskapet Cowi og prosjektleder for det nye prosjektet.

Her på Vestlandet vet vi hva regn er. Vigrestad hadde enorme nedbørsmengder i løpet av en time i 2014. Er Stavanger forberedt på dette?

Foreløpig er svaret nei.

Kannik

Kommunen mener veien nedover Kannik kan være en hovedflomvei. Nå skal de finne ut hvor i Stavanger disse går.

Foto: Håkon Jonassen Norheim / NRK

Mer og kraftigere regn

Ifølge klimavakt i Meteorologisk institutt Marte Sofie Buraas, regner det mer og mer i Norge og i verden. Hun forklarer at der det er vått, blir det våtere og der det er tørt, blir det tørrere.

– Det har vært flere dager med nedbør og kraftigere nedbør de siste årene. Det skyldes først og fremst at det blir varmere, noe som gir lufta mulighet til å holde på mer fuktighet, sier Buraas.

Flom på Vigrestad

Slik så det ut da det regnet rundt 80 millimeter på en time på Vigrestad på Jæren i 2014.

Foto: Anders Fehn / NRK

Ifølge Buraas tyder observasjonene på at nedbøren stiger jevnt i landet.

Siden 1900 har nedbøren i Norge økt med omtrent 20 prosent.

Cowi mener at det som i dag er en 200-årsflom være en 100-årsflom om 50 år på grunn av klimaendringer, og kommunene må dermed jobbe med ulike scenarioer og være i forkant.

– I Norge gjør topografien mye av jobben med vannavrenning, men vi kan få trøbbel om man har bygd innestengte områder hvor man ikke har et annet naturlig utløp enn ledningsnettet. Når dette er fullt blir det problemer, sier Åstebøl.

En av de første i landet

Stavanger er en av de første kommunene i landet som lager en helhetlig plan for hvor hovedflomveiene går.

– En hovedflomvei vil være tørr i en normalsituasjon, når rørene kan ta unna nedbøren, men tåle at det renner mye vann ved ekstremnedbør, forklarer Pegg.

Naturlig, sier du kanskje. Stavanger hadde nemlig 177 nedbørsdøgn i 2020. I november regnet det 310 millimeter i byen. Det er 150 millimeter mer enn normalen.

Ingerid Pegg Stavanger kommune og Marianne Berge Cowi om skybruddsplan

Ingerid Pegg, rådgiver for overvann og klimatilpasninger i Stavanger kommune sammen med gruppeleder Marianne Berge i Cowi.

Foto: Håkon Jonassen Norheim / NRK

– Vi er heldige som har politikere som har løftet dette opp. 80 millimeter nedbør er et worst-case-scenario. Men det kan skje. Det kan skje i morgen, og det kan skje langt frem i tid, sier Pegg.

Det er foreløpig bare satt av midler til å gjennomføre denne analysen i Stavanger. Når de vet hvor vannet vil renne, må det bevilges midler til tiltak.

Totalt kom det 2082 millimeter med nedbør i 2020. Det er mer enn en dobling siden 2010, da den totale nedbøren var på 888 millimeter i kommunen.

NVE jobber med veileder

Det er imidlertid et lite stykke opp til Bergen, som har 234 nedbørsdøgn, og har rundt 2500 millimeter regn i løpet av et år.

Betongbil kjører over en vei som er dekket av vann

Slik så det ut ved Kalandsvatnet i Bergen 15. oktober 2018 etter de heftige vannmengdene helgen før.

Foto: Stian Sørum Røkenes / NRK

Bergen har ikke laget en skybruddsplan, men arbeider mye med etablering av trygge flomveier i kommunedelplanen for overvann.

NVE arbeider nå med en veileder for risikoaksept for overvannshåndtering. Der handler det for eksempel om hva som er akseptabel vannstand i ulike gater ved skybrudd.

– Vi vil nok legge oss tett opp til det som blir foreslått der, og gjøre lokale vurderinger av hvilke gater som må være fremkommelige og dermed ikke kan være flomveier, sier Anne Cornell i vann og avløpsetaten i Bergen kommune.

– Vi må flomsikre

I Oslo har timenedbøren i løpet av et år økt med rundt 60 prosent de siste 50 årene.

Julia Kvitsjøen er prosjektleder for det tverretatlige prosjektet i Oslo kommune, «Temakart for overvann og urban flom».

Hun mener at om samfunnet skal fortsette å fungere i nytt klima, med mer og kraftigere regn, må man flomsikre norske byer og tettsteder.

– Det er stor sannsynlighet for at det vil komme flere kraftige oversvømmelser ved styrtregn. Stockholm har blant annet hatt to skadelige oversvømmelser det siste året, hvor en person har druknet. Dette er noe vi må absolutt sikre oss imot, sier hun.

I Oslo har de kommet et godt stykke på vei med utarbeidelse av skybruddsplanen, men hennes prosjekt skal ikke være ferdigstilt før i 2023.

Trolig vil de likevel ha noen gode svar om noen måneder.

– Da vil vi vite hvor trygge flomveier bør gå og hvilke arealer som kan oversvømmes. På denne måten kan vi redusere skadeomfanget på mennesker og infrastruktur i Oslo ved en ekstrem nedbørshendelse. Da har vi et faglig grunnlag som skal til politisk behandling, sier hun.

LES OGSÅ:

2020 er det varmeste året som er målt i Norge

Prislappen på å sikre bygde-Noreg fram mot år 2100 kan bli svimlande høg

Flere nyheter fra Rogaland