Safwan Hatouk

Syriske Safwan Hatouk 'rømte' fra Norge til Tyskland. Nå er han tilbake i Norge.

Foto: Bente H. Johansen

Den nye asylstrømmen

Safwan Hatouk er én av over 2300 asylsøkere som Norge har blitt bedt om å ta tilbake fra andre europeiske land. Nå kommer det rekordmange asylsøkere i retur.

Det var i slutten januar 46 år gamle Safwan Hatouk fra Syria stod på jernbanestasjonen i Stavanger. Sammen med ham var 19 år gamle Sary Al-Johmany, en annen syrisk asylsøker.

– Vi hadde sett på nyhetene at ministeren (innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) journ.anm) ønsket å sende tilbake alle som kom fra Russland. Derfor skulle vi dra til Tyskland, sier Hatouk.

Begge hadde kommet over grensa ved Storskog og begge hadde gyldige visum i Russland. De fryktet derfor å bli sendt tilbake til naboen i øst. De hadde kommet over Storskog, bodd i Vestleiren ved Kirkenes, så Hotel Alstor og Forus Transittmottak i Stavanger, før de hadde bestemt seg for å «rømme» fra Norge kvelden før.

De hadde hørt at Tyskland tok imot syrere med åpne armer.

Hatouk og vennen hadde en enveisbillett til Oslo hver. Problemet var at bussen videre fra Oslo ikke gikk før dagen etter. Hamburg i Tyskland var målet.

Asylsøkere ved Storskog

Safwan Hatouk var en av mange asylsøkere som kom syklende over Storskog.

Foto: JONATHAN NACKSTRAND / Afp

«Flukten» fra Norge

– Vi måtte sove ute. Det var 15-20 centimeter med snø i Oslo. Vi kom til bussterminalen tidlig morgenen etter, forteller Hatouk.

– Det var en kald, kald natt.

De satte seg på bussen som tok dem til Sverige og ble et tall i statistikken over alle asylsøkerne som forsvant fra norske asylmottak.

– Vi var nervøse hele tiden. Vi var redde for at politiet skulle stoppe oss før vi hadde passert grensen til Sverige og bli sendt tilbake til mottaket, sier Hatouk.

Drøyt 1800 asylsøkere forsvant fra norske mottak i første halvår i 2016. Nordland og Rogaland er fylkene der flest asylsøkere forsvant fra.

Hatouk og Al-Johmany dro til Tyskland, der deres veier skiltes.

Hatouk dro til en by som heter Schwerin. Al-Johmany dro til Sør-Tyskland hvor han fortsatt er.

– Schwerin var et nydelig sted. Stille og rolig.

Innvandrings-og intergreringsminister Sylvi Listhaug

Det var innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) sine uttalelser om at alle skal ut som skremte Safwan Hatouk.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Ville ikke til Russland

Hatouk og vennen hans fryktet begge retur til Russland fordi de hadde bodd der en stund, og Hatouk hadde bostedsvisum i landet.

I januar var nyhetene fylt av den norsk-russiske krangelen om hvem som hadde ansvar for asylsøkerne som kom over Storskog. Innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) hadde uttalt at «alle», de 5500 som hadde kommet denne veien, skulle ut.

Etterhvert ble det en enighet om 700. De med langvarige opphold, eller student- eller bostedsvisum, i Russland.

Hatouk ville ikke til Russland.

– Jeg hadde lenge prøvd å komme meg til Europa, men det hadde ikke gått. Jeg og min familie flyttet til Russland og håpte at vi skulle komme oss videre. Det var ikke bra der vi bodde. Mye uroligheter, sier Hatouk.

Syreren og familien hans bodde i Nord-Ossetia i Kaukasus-området, ikke langt fra Tsjetsjenia. Hatouk ville ikke tilbake hit, og satset heller på å å familien til Europa. Akkurat nå er familien i Russland. Derfor dro han til Tyskland. Han og kameraten var lettet da de kom frem.

Men gleden ble kortvarig.

– Etter kort tid fikk jeg vite at jeg kom til å bli returnert på grunn av Dublin-reglene. Jeg fikk en advokat og vi prøvde å klage i flere måneder. Jeg fikk avslag. Det nyttet ikke.

Sendt tilbake

Snaut åtte måneder senere er han i Norge igjen. Det ble tidlig klart at det var Norge som hadde ansvaret for å behandle asylsøknaden han som følge av den såkalte Dublin-forordningen. Kort fortalt går den ut på at en asylsøker har rett til å få behandlet søknaden i et medlemsland. Vanligvis skal det første medlemslandet asylsøkeren kommer til ta ansvar for søknaden.

I Hatouks tilfelle er det altså Norge. Derfor returnerte Tyskland ham. Nå bor han på Tverlandet mottak i Nordland, ikke langt fra Bodø.

– Det er fint her. Veldig stille.

Hatouk viser NRK rundt. Mottaket består blant annet av brakker og tar imot både familier og enslige. Det har vært et av de større mottakene i Nord-Norge i mange år.

Norsk flagg

Et norsk flagg henger over tv-en på rommet til Safwan Hatouk.

– Her er det ene badet ... dette er stuen og dette er kjøkkenet ... dette er vennen min.

46-åringen ler av vennen som holder på å ta oppvasken på kjøkkenet. Han åpner døra til rommet sitt. Det er to senger på hver sin side av et bord. En tv henger på veggen mellom to vinduer. Over tv-en henger et norsk flagg.

– Folkene her er fantastiske, men jeg ville gjerne dratt tilbake til Stavanger. Jeg har venner der, men UDI sendte meg her. Det er fint, men det er kjedelig å bare være på mottaket.

asylmottak

En asylsøker tar oppvasken på Tverlandet mottak.

– Vet du hva som vil skje med asylsøknaden din nå?

– Nei, de har ikke fortalt meg så mye. Kanskje jeg blir sendt tilbake til Russland. Jeg håper ikke det. Området jeg bodde i var ikke trygt.

Hatouk er langt fra den eneste som har blitt returnert til Norge. Faktisk har Norge aldri fått så mange anmodninger om ta tilbake personer som følge av Dublin-avtalen enn i 2016.

– Pleier å være motsatt

Ferske tall fra UDI viser at Norge fra januar til august hadde fått 2325 anmodninger fra andre land i Europa om å ta tilbake asylsøkere som hadde vært her før.

Det er flere enn det var i hele 2015, 2014 og 2013.

Faktisk har det aldri vært så mange på på denne tiden av året.

Det som er minst like oppsiktsvekkende er at det i år har vært nesten tre ganger flere anmodninger til Norge enn fra Norge.

– 2015 og 2016 har vært helt spesielle år når det gjelder asylsøkere. Vi fikk over 31.000 asylsøkere ifjor og 2200 i år. En del av de som kom ifjor har beveget seg videre og blir nå sendt i retur, sier seksjonsleder i asylavdelingen til UDI, Line Schei Mogenstad.

Line Schei Mogenstad

Line Schei Mogenstad, UDI

Ifjor mottok Norge 1648 anmodninger om å ta tilbake asylsøkere som andre europeiske land mente Norge hadde ansvaret for. Norge sendte selv omlag dobbelt så mange anmodninger til andre europeiske land om å ta tilbake «sine» asylsøkere.

I 2016 er det dette forholdstallet som er snudd på hodet.

– Det er uvanlig at det i 2016 er flere asylsøkere som blir returnert til Norge enn fra Norge. Vi har ikke pleid å ha det sånn.

– Har det i det hele tatt skjedd før?

– Nei jeg kan ikke huske at det har skjedd, sier seksjonslederen.

Tyskland og Sverige

Tyskland og Sverige er de to landene som vil returnere flest til Norge. Tyskland troner soleklart på topp og Sverige følger som nummer to.

– Dette er ikke overraskende. Tyskland og Sverige har vært attraktive land, noe man har kunnet se på ankomsttallene. Da er det naturlig at asylsøkere som drar videre fra Norge også søker seg hit, sier Schei Mogenstad.

Mer overraskende er da at Frankrike følger på tredjeplass.

– Byr det på noen spesielle utfordringer at så mange asylsøkere kommer i retur?

– Dette innebærer ikke noen spesielle utfordringer for oss vi retter organisasjonen etter de ankomstene som kommer, sier Schei Mogenstad.

Storskog

Seksjonslederen forklarer at omlag 1 av 4 av de anmodningene de nå får omhandler asylsøkere som kom fra Storskog.

– Det som var spesielt ifjor var at over 5000 kom fra Schengens yttergrense. Det har vi ikke sett tidligere. Vi er ansvarlig for deres søknader. Omlag en fjerdedel av anmodningene vi får om retur til Norge nå, er Storskog-saker.

Blant dem er altså Safwan Hatouk.

– Jeg kom til Norge for å få et bedre liv. For meg og sønnene mine.

Han puster ut.

– Det er egentlig ikke så viktig med meg, men sønnene mine. Jeg kom hit på leting etter et bedre liv. De ville sende meg til Russland så jeg dro til Tyskland. Så sendte de meg tilbake.

– Kunne de ikke bare latt meg være?