Alf Nordvang som Davies og Anders Dale som Mick. Foto: Emile Ashley.
Tre menn møtes i et sjuskete kjellerrom i en nedslitt boligblokk. De er temmelig slitte selv også. Den ene en dumsnill særling, den andre hans småsleipe yngre bror, - og så uteliggeren, som eldstebroren tar med inn i huset, og som uten å nøle griper hele hånda, og vel så det, når noen rekker ham en lillefinger av velvilje.
Overlevingsteknikker
Hver på sin måte har de utviklet teknikker for å overleve i en brutal verden. Ingen av dem er spesielt vellykkede, og det er ikke noe vakkert syn å se de tre spille dem ut mot og rundt hverandre.
Grå tristhet
Instruktør Lars Erik Holter og scenograf Bård Thorbjørnsen har skapt en trøstesløs, men også sorgmunter forestilling. I en titteskapaktig eske av et scenerom går det i grått og grått og mer grått - og over spillet ligger det også en slags lavmælt grå tristhet. Bare på ett punkt skurrer det, i sceneskiftene der det ved hjelp av lys og lyd forsøkes å skape en fortettet, truende stemning. På meg virker dette grepet forstyrrende - det er som om man på død og liv skal leve opp til ryktet om Pinters særegne gåtefulle uhygge, mens oppsetningen ellers mest av alt vekker sorg og medynk.
Alf Nordvang som Davies og Jon Ketil Johnsen som Aston. Foto: Emile Ashley.
Mesterlig Nordvang
Vi får ikke vite hvordan det går med de tre mennene i kjelleren. Ikke særlig mye om hvem de er heller. Det forblir i det hele tatt noe uklart hva Pinter - og dermed Rogaland Teater - vil med "Vaktmesteren". Annet enn å gi oss et innblikk i tre menneskesjeler, og gode skuespillere en sjanse til å vise seg fram på scenen. Og det kan jo være godt nok - særlig hvis man har kapasiteter som Alf Nordvang å hente fram fra pensjonisttilværelsen. Han gjør uteliggeren menneskelig - ham vi ellers ville snudd oss foraktelig bort fra, ufyselig som han er, både av framtoning og i sin totalt egoistiske oppførsel. Og han gjør det mesterlig, med hele seg - i mimikk, stemme og bevegelse - ikke med store fakter, men med ørsmå, presise virkemidler.
Også Anders Dale og Jon Ketil Johnsen i de to andre rollene gjør sine saker så absolutt bra. Men "Vaktmesteren" på Rogaland Teater er likevel først og fremst Alf Nordvangs forestilling. Muligheten for å oppleve ham på scenen igjen, er grunn god nok til å avlegge Intimscenen et besøk.