NRK Meny
Normal

Et annerledes vennskap

Gjennom Røde Kors sitt prosjekt «Nettverk etter soning» skal straffedømte få en lettere overgang til livet etter et opphold i fengsel. Frivillige blir koblet opp mot en innsatt, og de treffes jevnlig både under og etter fengselsoppholdet.

Nettverk etter soning

Alazar Semret og Stine Miljeteig treffes hver uke gjennom «Nettverk etter soning».

Foto: Ida Marie Stokkelien

Det er mandag kveld og Stine Miljeteig er på besøk hos nitten år gamle Alazar Semret i Åna fengsel. Stine er frivillig gjennom Røde Kors sitt prosjekt «Nettverk etter soning», og besøker Alazar, eller Alex, som hun kaller ham, hver uke.

Stine Miljeteig er frivillig i «Nettverk etter soning»

Stine Miljeteig kjører vanligvis ut til Åna fengsel en gang i uka for å treffe Alazar.

Foto: Ida Marie Stokkelien

– Jeg trengte en fritidsaktivitet, og da virket Røde Kors og «Nettverk etter soning» veldig spennende. Jeg får oppleve en verden som ikke er en del av meg og mitt nettverk til vanlig, og samtidig er det fint å kanskje kunne utgjøre en forskjell i noen andre sitt liv, sier Miljeteig.

Koselig med besøk

Alazar Semret, som Stine besøker, sitter ikke lengre inne i selve hovedbygget, men bor i «Rødgata» som er en åpen avdeling. En vanlig dag i fengsel for Alazar innebærer å stå opp i seks-tiden og spise frokost mens han ser på "Rachael Ray" på TV.

Alazar Semret

Alazar Semret setter stor pris på besøkene fra Stine.

Foto: Ida Marie Stokkelien

Klokken halv åtte går han på jobb som tømrer, og ettermiddagene går med til trening, matlaging og andre helt vanlige ting, som å se på «Idol».


Alazar, som er oppvokst i Oslo og bodde i Kristiansand i tiden før soningen, kjenner savnet etter nære og kjente. Da er det fint å få besøk av Stine en gang i uka.

– Det er koselig da, å få prate med noen som Stine. Jeg får sosialisert meg litt, og får et bedre innblikk på realiteten, sier han.

Utgjør en stor forskjell

– Deltakerne i dette prosjektet har et reelt ønske om å være med selv. De har ingen fordeler eller strafferabatt utover det at de får seg en ny venn, sier Ingrid Neteland som leder "Nettverk etter soning" i Stavanger og Sandnes. Hun tror prosjektet utgjør en stor forskjell i livet til de innsatte som er med.

Ingrid Neteland, leder for "Nettverk etter soning" i Stavanger og Sandnes

Ingrid Neteland, leder av 'Nettverk etter soning' i Stavanger og Sandnes, tror prosjektet er like verdifullt for frivillige som innsatte.

Foto: Ida Marie Stokkelien

– De har et fast treffpunkt hver uke, og det betyr enormt mye for dem. De gleder seg, og bare det at de har noen å gå på kino eller tur med når de er løslatt, er nok hele forskjellen for dem, sier Neteland. Videre forteller hun at reaksjonene fra de innsatte bare er positive.


– Tilbakemeldingene fra de innsatte er jo grunnen til at vi holder på. De er så takknemlig, de forstår ikke hvorfor vi gjør dette fordi de selv mener at de ikke fortjener det, sier Neteland.

Vil ikke inn igjen

Alazar er cirka halvveis i en dom på 22 måneder. Det er ifølge ham selv mer enn nok tid i fengsel for en nitten år gammel gutt.

– Jeg har gjort mye barnslige greier. To år er lenge. Jeg skal aldri komme inn hit igjen. Dette er ikke en plass for meg, liksom, sier han.

– Tror du jeg kan være med å bidra til at du ikke kommer inn igjen? Spør Stine.

– Ja! Jeg vet ikke hvordan da, fordi det er jo jeg som tar valgene. Det er jo ikke noen som kommer og truer meg til å gjøre kriminelle handlinger.

– Da får vi jobbe mot det da, at du tar de rette valgene.

– Ja, oss to. Sammen, ler Alazar.

Stort behov

I Stavanger og Sandnes er det nå 25 frivillige, men det er ikke nok for å dekke behovet.

– Det er et kjempebehov for flere frivillige. Det sitter faktisk innsatte som bare venter på å bli koblet opp mot en frivillig. Så vi oppfordrer alle over 25 år med rent rulleblad å melde seg på, sier Neteland.

Her kan du melde deg på!