Hopp til innhold

Nesten tusen bønder har søkt erstatning

Vasstrukne jorder på Vestlandet og vinterskader på enger i Troms hindret mange bønder i å høste nok gress. Utbetalinger etter avlingssvikten anslås til 45 millioner kroner.

LITE FÔR: Jarle Skei viser lageret av silofôr. Kvaliteten er dårlig.

LITE FÔR: Jarle Skei viser lageret av silofôr. Kvaliteten er dårlig. Det handler om å ha nok mat til dyrene, men melkebonden er usikker på om fôret hans strekker til.

Foto: Marte Skodje / NRK

– Jeg har vært bonde i over 40 år og har aldri opplevd maken. Vi vet jo at vi mangler halvdelen av fôret, sier Skei fortvilet.

Det våte været har hittil kostet bonden på Lea i Sandnes en halv million kroner. Nå søker han for første gang om erstatning for tapt avling.

BEKYMRET: Melkebonden frykter han ikke har nok grovfôr til dyrene sine.

BEKYMRET: Melkebonden frykter han ikke har nok grovfôr til dyrene sine.

Foto: Marte Skodje / NRK

– Jeg er spent på om vi får noen erstatning for dette her.

Penger for tapt gress

Bonden er langt fra alene om å be om penger for gress som aldri ble høstet.

Tall fra Landbruksdirektoratet viser at nesten tusen bønder har søkt erstatning etter fjorårets elendige vær. Over halvparten av dem på grunn av svikt i grasproduksjonen.

Bibbi Thorbjørnsen

RÅDGIVER: Bibbi Thorbjørnsen jobber ved Landbrukskontoret, Sandnes kommune

Foto: Marte Skodje / NRK

Flere av søknadene ligger på bordet til Bibbi Thorbjørnsen, som er rådgiver ved Landbrukskontoret i Sandnes kommune.

– Det er mye jobb, sier Thorbjørnsen.

Hun synes det har vært deprimerende å kontrollmåle – og på den måten møte alle de frustrerte bøndene.

– Når du må slakte ned dyr fordi at du skal spare på fôret til melkekua, og samtidig kjøpe inn fôr og øke kraftfôrandelen så det blir jo dyrt, sier Thorbjørnsen.

Kun halvparten av alle innmeldte saker er ferdig behandlet. Mange bønder vet fortsatt ikke om de får erstatning eller ikke.

Se TV-reportasjen her:

Mange bønder vet fortsatt ikke om de får erstatning.

Skei som drifter rundt 1000 mål med jord, sliter med å få nok mat til dyrene. Han har allerede sendt flere kyr og okser til tidlig slakt, og håper det holder.

– En må jo prøve, men det går ikke ett år til. Hvis vi ikke får en bedre sesong nå igjen, så må vi redusere besetningen eller stoppe opp, sier Skei.

Slakter tidligere

I fjor satte Fatland, som er en av Norges største kjøttbedrifter, ny slakterekord for gris, storfe og småfe. Konsernsjef Terje Wester sier de merker godt at bøndene har for lite grovfôr.

MYE KJØTT: Terje Wester er konsernsjef i Fatland.

MYE KJØTT: Terje Wester er konsernsjef i Fatland.

Foto: Marte Skodje / NRK

– Mange bønder har slaktet storfe 30–40 dager tidligere enn vanlig, så alle signal bekrefter jo at grovfôr-situasjonen er veldig vanskelig ute hos bøndene, sier Wester.

I lageret til Fatland

STORT LAGER: Ifølge Wester så har bønder både på Jæren og på Østlandet slaktet okser og kvige 40 dager tidligere i 2017 enn året før.

Foto: Marte Skodje / NRK

I høst lå Fatland 20 prosent over normalen i slakting. Nortura har ikke hatt det samme trøkket.

Eskil Pedersen som er assisterende kommunikasjonsdirektør i Nortura sier de ikke har merket eller hatt henvendelser fra bønder som har slaktet for tidlig, men at det kan allikevel ha vært enkelte som har måttet gjøre det.

– Gjennomsnittsvektene tyder ikke på at mange har slaktet tidlig, men kanskje fôret svakere enn vanlig. Det kan skyldes dårligere grovfôrkvalitet, sier Pedersen.