Cecilie ble sykmeldt etter farens selvmord – nektes forsikring

– Da jeg var 20 mistet jeg pappaen min. Jeg fikk en telefon om at han hadde tatt livet sitt. Det kom som et stort sjokk, sier Cecilie Storm.

Hun fikk sykmelding av legen. Noen år seinere ble mormora alvorlig syk og døde. Da klarte heller ikke Cecilie å fungere på jobb. Derfor sykmeldte legen henne.

– Begge gangene var jeg borte fra jobb i rundt tre uker, sier Storm.

Hun tenkte aldri at dette skulle bli noe problem for henne seinere.

Helt til én dag.

Dagen hun tok kontakt med forsikringsselskapet.

Cecilie jobber selv i helsevesenet. Hun ville ta en gjennomgang av forsikringene sine. Livsforsikring har hun via jobben. Men hun tenkte det var lurt å tegne en privat uføreforsikring. Men fikk avslag.

– Grunnen var disse sykmeldingene. Jeg var sykmeldt på psykisk grunnlag. Dermed mente de jeg hadde en kjent psykisk sykdom. sier hun.

Ønsker sorgmelding

I Norge er ikke sorg en grunn til å få sykmelding i seg selv. Sorgen utløser ikke rett til sykepenger. Men sorgrelaterte lidelser gjør. Det betyr at fastleger må finne alternative løsninger. Rundt 10 prosent av alle som mister noen nære, utvikler en sorglidelse.

Mange fastleger bruker psykiatriske diagnoser som begrunnelse, blant annet akutt belastningslidelse eller depresjonsfølelse.

– Jeg skulle ønske Norge kunne innført sorgmelding, sier Cecilie Storm.

I Danmark ble dette innført i 2021. Man kan få en såkalt sorgpermisjon i opptil 26 uker etter å ha mistet noen nære.

Feiltolkning av diagnoser

Allmennlegeforeningen opplyser at fastleger er opptatt av å hjelpe pasientene som trenger det. Og mener forsikringsselskaper og banker feiltolker diagnosene fastlegene bruker ved sorg.

– Det er ikke sånn at om man har fått en diagnose som depresjonsfølelse, så har man større risiko for uførhet senere i livet, sier Marte Kvittum Tangen.

Hun er leder i Norsk forening for allmennmedisin.

Tangen presiserer at den økte risikoen for uførhet er koblet til diagnosen depresjon.

– Og det er noe helt annet. Det er en feiltolkning fra forsikringsselskapene og bankene.

Hun legger til at alle former for reaksjoner ved sorg må sees på individuelt.

– Og deretter må man gjøre en vurdering av fremtidig risiko for uførhet, mener Tangen.

Ingen planer

Ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementet er det ingen planer om å innføre sorgmelding i Norge.

– I mange tariffavtaler i Norge har du rett på en form for velferdspermisjon hvis du mister noen nære. De landene som har en slik ordning, har en mye dårligere sykepengeordning i utgangspunktet, sier statssekretær Thomas Norvoll (Ap).

Dette gjelder både varighet og hvor mye man får utbetalt.

– Så vi kan ikke bare plukke elementer fra et annet lands sykepengeordning og si at det må vi innføre her. For vi har en veldig god ordning, sier Norvoll.

Han har likevel forståelse for at folk fortviler over at de ikke får tegnet forsikringer.

– Jeg skjønner veldig godt at man reagerer på å bli nektet en forsikring fordi man har hatt en reaksjon på å miste noen nære. Men dette rår ikke vi over. Dette må forsikringsselskapene svare for, sier statssekretæren.

Kommenter ikke

Finans Norge er interesseorganisasjonen for forsikringsbransjen. De kan ikke kommentere enkeltsaker.

– Det er forsikringsselskapene som behandler enkeltsakene ut fra sine vurderinger og vilkår­, og hver enkelt sak vurderes individuelt, skriver informasjonsdirektør Tom Staavi i en e-post til NRK.

Forsikringsselskapene kan få hjelp til å ta en avgjørelse hos Nemnda for helsevurdering. Nemnda består blant annet av leger som kan være med på å vurdere helserisikoen.

Forbrukere kan også klage til Finansklagenemnda.

Det var KLP som nektet Cecilie Storm forsikring. Selskapet kan kun uttale seg på generelt grunnlag. KLP vil ikke oppgi hvor mange søknader de avslår, men hevder det er få. Selskapet legger vekt på flere ting når de tar en vurdering.

– Alle kriterier er forankret i bransjeorganisasjonen Finans Norges nemnd for helsevurdering. Vi skiller mellom depresjonslignende symptomer og depresjon i vår vurdering, sier kommunikasjonsrådgiver Glenn Slydal Johansen.

Han påpeker at diagnosen er mindre viktig om en person har vært langvarig sykmeldt. Det samme gjelder om personen er sykmeldt rundt tidspunktet det søkes om forsikring.

– Hvis sykmeldingen ligger langt tilbake i tid, legger vi vekt på type diagnose. Depresjonslignende symptomer alene vil ikke føre til avslag på uføreforsikring.

Det er også mulig å søke om forsikring på ny noen år etter avslaget.