Hopp til innhold

– Avhengige av at barn lærer koding

Næringslivet tar selv initiativ for å få flere barn og unge til å interessere seg for dataprogrammering og koding.

Jåtten skole lærer koding

Evie Freya Haynes og Helene Saori Nordstrand Lyngstad går i 5A på Jåtten skole. Denne uken har de lært om koding.

Foto: Arild Eskeland

– Dette er i realiteten fremtidens arbeidstagere, og tidlig introduksjon er veldig viktig for å få flere til å søke seg mot realfag, sier Torbjørn Bøe i Siemens i Stavanger.

Bedriften har denne uken tatt initiativ til og betalt for at elever i Stavanger skal lære om dataprogrammering og koding. Helt avgjørende for utviklingen av samfunnet, mener Bøe.

– Norske teknologibedrifter er avhengige av at flere ungdommer opplever at koding er morsomt og interessant. Vi henger litt etter på dette området.

Næringslivet tar selv initiativ for å få flere barn og unge til å interessere seg for dataprogrammering og koding. Skoleledelsen sitter foreløpig på gjerdet.

Mangler i læreplanen

Ifølge Bøe er responsen fra både lærere og elever svært god.

– Barna sier de ikke klarer å legge det fra seg, og fortsetter når de kommer hjem. Koding er nyttig, understreker han.

– Vi tar imot dette med åpne armer og setter virkelig pris på initiativet fra næringslivet, sier Arne Christian Espedahl, rektor på Jåtten skole.

Skolene er altså positive, men foreløpig er ikke koding og programmering en del av læreplanen.

– Når det gjelder teknologiutdanning ser vi at norske elever på barne- og ungdomsskolen gjør det best, sammenlignet med andre land, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til NRK i 2016.

Hva er koding?

Verktøy eller fag?

Høsten 2016 ble likevel koding tilbudt som valgfag for elever ved 146 ungdomsskoler i landet. Foreløpig er dette et prøveprosjekt, som kan bli et fast tilbud i fremtiden. Dette tilbudet finnes også ved ungdomsskoler i Stavanger, ifølge Jørn Pedersen, skolesjef i Stavanger.

Men ikke ved barneskoler.

– Enn så lenge har vi ikke hatt noe tilbud om koding på barneskolen. Vi har vedtatt en ny strategiplan i Stavanger-skolen hvor vi skal beskrive hvordan IKT kan brukes som verktøy i de ulike fagene. Om koding kan bli en del av det er noe vi må komme tilbake til, sier Pedersen.

– Det viktigste for oss er at vi får tatt hånd om samfunnsoppdraget vårt, som er å gi en opplæring som understøtter læringsmålene i læringsplanene.

Frivillige lærer opp skolebarn

Gjennom den frivillige organisasjonen Lær Kidsa Koding har flere skolebarn deltatt i kodetimer. Ved Jåtten skole i Stavanger satte elevene i 5. klasse pris på den uvanlige skoletimen.

– Jeg vil bli dataingeniør når jeg blir stor. Så dette hjelper meg veldig mye på den veien jeg skal ta, sier Mathias Zoghbi Søndenaa.

Og planene skal det ikke stå på.

– Du skjønner, jeg vil lage en robot som gjør leksene dine. Det er vel alle barns drøm, sier Zoghbi Søndenaa.

Elever ved Jåtten skole lærer koding

Mathias Zoghbi Søndenaa drømmer om å bygge en robot som kan gjøre leksene.

Foto: Arild Eskeland

Siden 2013 har rundt 185.000 elever hatt kodetime på skolen. Interessant og nyttig, selv for dem som ikke har drømmer om å bygge roboter eller lage mobilspill.

– Jeg syns det er kjekt å lære om det, sier Evie Freya Haynes, som imidlertid er usikker på om hun vil ha dette som jobb i fremtiden.