Næringslivet skriker etter kompetanse: – Velg maskinfag, data og elektronikk

Over halvparten av bedriftene i Norge mener de mangler ansatte med riktig kompetanse. – Dette kan svekke velferden på sikt, frykter kunnskapsministeren.

Undervisning i elektrofag

Elektrofag er ett av flere områder hvor det er store behov for flere studenter.

Foto: Thomas Brun / NTB scanpix

60 prosent av medlemsbedriftene til NHO opplyser at de i stor eller noen grad har et udekket kompetansebehov.

Blant disse bedriftene sier fire av ti at de har tapt kunder eller markedsandeler.

Dette kommer fram i NHOs årlige kartlegging av kompetansebehovet i arbeidsgiverorganisasjonens medlemsbedrifter hvor 6409 bedrifter har svart.

Ifølge NHO er det for mange elever i Norge som velger feil type utdanning.

– Det udekkede kompetansebehovet som kommer fram i kartleggingen er bekymringsfull, og kan tyde på at vi har et utdanningssystem som ikke leverer godt nok det som arbeidslivet trenger, sier Ole Erik Almlid, fungerende administrerende direktør i NHO.

Trenger tekniske håndverkere

Håndverksfag oppgis av flere enn halvparten av bedriftene, og er dermed det fagområdet som flest bedrifter etterspør.

Innen disse fagområdene er det teknikk og industriell produksjon, bygg- og anleggsteknikk og elektrofag som er mest etterspurt.

Nær halvparten av bedriftene trenger dessuten flere ansatte med ingeniørkompetanse og utdanning i tekniske fag.

Blant ingeniørfagene er det størst behov for elektroingeniører, byggingeniører, maskiningeniører og dataingeniører.

Behovene har likevel endret seg de siste fem årene.

Bedriftenes behov for dataingeniører har bare økt, mens bygg- og maskiningeniører er noe mindre etterspurt.

– Ønsker styrer for mye

Ole Erik Almlid

Ole Erik Almlid, fungerende NHO-direktør.

Foto: Nils Mehren / NRK

NHO-direktøren mener ønskene til elever og studenter ikke alene kan styre dimensjoneringen av utdannings- og studietilbud.

Han oppfordrer foreldre om å diskutere med barna slik at de velger utdanning som får dem ut i jobb.

– Vi er også avhengig av et tettere samspill mellom utdanningssystemet og næringslivet for å avstemme behov. Dette blir stadig viktigere når endringstakten i næringslivet øker. Kompetansemangelen er bekymringsfull fordi mange bedrifter ikke får gjort de investeringene og utvidelsene som de ønsker, mener Ole Erik Almlid.

– Må hjelpes til å velge riktig

Almlid peker på at skjevheten mellom faktisk kompetanse og behov ikke bare rammer bedriftene, men at mange som vil ut i jobb ikke kommer dit fordi de har valgt feil.

– Det er viktig at vi satser på gode utdanningsløp på videregående nivå for den riktige yrkesfagskompetansen, slik at de som vil ut i tekniske fag, byggfag og elektro får en slik type utdanning og hjelpes inn i denne.

Leker med sine nye skole-ipader

NHO mener det må tas enda tydeligere grep slik at barn tidlig får den digitale kompetansen som næringslivet skriker etter.

Foto: ILLUSTRASJONSBILDE/Benjamin Fredriksen / NRK

Bedriftene melder i undersøkelsen at det er mest aktuelt for dem å dekke kompetansebehovet ved å øke kunnskapen til dagens ansatte, dernest gjennom nyansettelser.

– Vi må få på plass en etter- og videreutdanningsreform for dem som er ute i jobb slik at de får faglig påfyll og kan være i jobb hele livet og dermed bidra positivt, ifølge NHO-direktøren.

Gratispassasjerer

Jan Tore Sanner, kunnskaps- og integreringsminister, mener det må satses enda sterkere på fagopplæring, og at bedriftene må være flinkere til å ta inn lærlinger.

– Vi trenger en tettere kobling mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet. Når vi ser at bedriftene ikke får den kompetansen de trenger, kan dette svekke velferden i Norge, frykter ministeren.

Sanner sier han er glad for at flere søker seg til og fullfører yrkesfaglig utdanning, og at flere får lærlingplass.

Samtidig øker bare behovene.

Jan Tore Sanner

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner krever at flere bedrifter tar inn lærlinger.

Foto: Anne Wirsching / NRK

– Vi skal jobbe med å forbedre yrkesfagene, og få på plass en ny struktur som sørger for å få mer praktisk læring inn i yrkesfagene. Samtidig må enda flere lærlinger inn i bedriftene. Det er for mange bedrifter som er gratispassasjerer, de vil ha faglært kompetanse, men da må de også bidra selv ved å ta imot lærlinger.

Sanner mener Norge tidligere har ligget et hestehode foran andre land, men at kompetanse-forspranget nå er i ferd med å innhentes.

– Andre land puster oss i nakken, sier kunnskapsministeren.