Mysteriet om amishbordet tar av på Twitter

Historien er av den kuriøse sorten. Og dette er kortversjonen.

Det hele startet med et blogginnlegget skrevet av Kåre Vignes fra Finnøy i Stavanger kommune. Fortellingen om amishbordet ble skriblet ned for egen del, og slik var det med den saken.

I 2013 falt foreldrene til Vignes for et flott bord, laget av en gruppe amisher i USA. Og at bordet var laget av amisher var i seg selv ganske så spennende. Selv om det ikke ble kjøp den gangen, klarte moren til Vignes aldri å glemme bordet som fikk navnet amishbordet.

Da turen gikk tilbake til USA i oktober 2019 hadde hun bestemt seg. Bordet skulle hun kjøpe med seg hjem til Norge. Og Vignes fikk den viktige oppgaven med å få dette i havn.

Prosessen ble både lang og omfattende.

Amishbordets reiserute

Desember: Først var det masse logistikk for å få bordet sendt til frakteselskapet. At det var amisher som skulle levere bordet uten moderne hjelpemidler gjorde prosessen lang og noe av det er fortsatt enda uavklart.

Januar: Emballasjen var ikke god nok til forsending internasjonalt. Ny kasse måtte lages. Denne kassen var ikke gratis, og kostet det en betaler for et spisebord på en gjennomsnittlig norsk møbelbutikk.

Februar: Folk begynte å snakke om et virus, det viste seg å være koronaviruset som satte en stopper for det meste.

Mars: Sendinga var klar og familien måtte betale. Det gjorde de. Bordet kostet et sted mellom 1200–1300 dollar. Pengene som ble brukt på bordet var arv fra mormor og bordet skulle være et minne fra henne.

Mars/april: I midten av mars var endelig pakken på vei. Den planlagte reiseruten var fra New York til Aarhus og videre til Norge, fikk familien vite. Men sporingen viste at bordet på frakteskipet fikk seg en tur innom Hamburg også. Etter langt om lenge var bordet kommet gjennom tollen i Aarhus i Danmark (hvor familien uventet måtte betale enda mer for bordet i toll og avgifter) og sendt til Oslo.

Nå var prislappen i hvert fall doblet. Nøyaktig hvor mye penger familien har brukt på bordet er det ingen som har kontroll på.

Den store hentedagen

4. mai var datoen der bordet endelig skulle hentes i Tananger havn på Sola. Interessen for amishbordet var allerede stor. Mange ville se dette, etter hvert berømte, bordet. Vignes var innstilt på å knipse et bilde av «skatten» og gå videre med livet. Men slik ble det ikke.

For når han vel hjemme på Finnøy åpner forsendelsen er det ikke et ovalt amishbord med en sentral fot og klaffer som møter ham, men to barbord, trolig ikke laget av amisher.

– Vi aner fortsatt ikke hvor amishbordet er, sier en oppgitt, men lattermild Vignes.

Denne uken har emneknaggen #amishgate den nest mest brukte på Twitter i Norge, og populariteten ser ikke ut til å stoppe med det første.

– Jeg forstår det ikke helt. Det har truffet en eller annen nerve, sier forfatteren bak blogginnlegget.

Nådde Stortinget

Historien har nådd stortingsrepresentant Roy Steffensen (Frp), som forteller at selv moren hans higer etter oppdateringer på hva som skjer med amishbordet.

– Jeg traff nettopp Knut Arild Hareide i gangen på Stortinget. Han sa ikke hadde rukket å sette seg inn i historien om dette bordet enda, men han forstod han burde gjøre det, sier en lattermild Steffensen til NRK.

Så kom svaret:

Steffensen tror at Kåre Vignes sin briljante fortellertalent har æren for at historien har tatt sånn av på Twitter. Overraskelsesmomentet med feil bord hjalp nok også på, mener han.

Kåre Vignes synes hele historien er ganske morsom, og nå føler han plikt til å oppdatere folket om hva som skjer videre med bordet.

– Jeg føler et slags samfunnsansvar. Nå må jeg fortelle folk at det ikke skjer noe.

Han har nemlig ikke hørt fra speditøren på noen dager. Men han har fortsatt et håp om at bordet vil dukke opp.

– Jeg tror det en eller annen gang kommer til å dukke opp. Det er ganske stort. Noen må finne det. Det er et forferdelig tungt amishbord, sier han.

Noe lærdom har det blitt av denne lange sagaen:

– Jeg vil ikke anbefale noen å importere et amishbord, avslutter han og ler.

Og lurer du på hvordan bordet ser ut, er altså dette det nærmeste vi kommer.