NRK Meny
Normal

– Ketil leverer til Rogaland

Regjeringskollega Bent Høie mener samferdselsminister Ketil Solvik Olsen innfrir forventningene om satsing på infrastruktur i Rogaland. Opposisjonen er ikke like imponert.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Regjeringskollega Bent Høie mener samferdselsminister Ketil Solvik Olsen innfrir forventningene om satsing på infrastruktur i Rogaland.

Foto: Arild Eskeland / NRK

- Ketil (Solvik Olsen) leverer til Rogaland og det viser igjen i samferdselsbudsjettet. Det skjer mye spennende på veiene og på Jærbanen. Det viser at vi prioriterer det som har vært et tydelig krav fra Rogaland, nemlig å satse på infrastruktur.

Helseminister Bent Høie skrøt av sin kollega, samferdselsminister Ketil Solvik Olsen da han avholdt pressekonferanse på Stavanger Universitetssykehus onsdag formiddag.

Les også: Dette betyr statsbudsjettet for Rogaland

Les også: Vestlandet vinner veimillionene

Det er ikke tvil om at nettopp samferdselsbudsjettet blir tatt i mot med ekstra stor spenning i Rogaland etter at fylket har fått samferdselsministeren.

Ketil Solvik Olsen har og gått offensivt ut og lovet at ting skal med infrastrukturen i fylket.

Bent Høie

Helseminister Bent Høie skrøt av sin kollega, samferdselsminister Ketil Solvik Olsen da han avholdt pressekonferanse om statsbudsjettet på Stavanger Universitetssykehus onsdag formiddag.

Foto: Erik Waage / NRK

Pakken som ble lagt fram onsdag inneholder som ventet mye om videre utbygging av E39 og RV 509 mot flyplassen på Sola.

I budsjettet er det og varslet en rekke konkrete tiltak for å bedre trafikkflyten på Jærbanen mellom Egersund og Stavanger.

Senterpartiet er ikke imponert

– Jeg har sett litt på prosjektene i Rogaland, og det er jo ingenting nytt der. Det er oppfølging av pågående prosjekter. Det er en mengde bompenger som blir stilt til disposisjon. Her var det lie nytt, såvidt jeg kan se.

Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) er ikke like imponert over samferdselssatsningen i Rogaland som Bent Høie er.

– Det står jo at videre utbygging av firefelts motorvei på E39 i Sandnes er forsinket med ett år. Det blir ikke jeg imponert over. Det blir jeg mer skuffet over, sier Pollestad.

Geir Pollestad, Sp

Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) er ikke like imponert over samferdselssatsningen i Rogaland som Bent Høie er.

Foto: Margret Helland

Senterpartipolitikeren er heller ikke begeistret over den varslede fylkesveisatsingen fra regjeringen.

– De har markedsført 220 millioner mer til fylkesveiene. Det ville vært en fantastisk nyhet om det var sant, men sannheten er jo at fylkeskommunen får lov å ta opp på 220 millioner, og så skal staten hjelpe med å ta noe av rentene. Det har en verdi på mindre enn fem millioner kroner for neste år, så det er heller ingen ting å juble for.

Det eneste positive Pollestad trekker fram, henter han fra jernbanebudsjettet.

– Hvis vi skal trekke fram noe som vi er opptatt av, og som er positivt at kommer, så er det plattformforlengelsene på Øksnevad og Klepp Stasjon, men det var og ting som lå i løypa, sier Pollestad.

Bedre vei til flyplassen

Til riksveg 509 Sømmevågen i Sola kommune er det foreslått 50 millioner kroner. Prosjektet omfatter ombygging av dagens veg til firefelts veg over en strekning på om lag én kilometer fra Solasplitten til Sømmevågen vest.

Ombygging av Flyplassvegen inn mot Stavanger lufthavn Sola, er også en del av prosjektet, sammen med blant annet tilrettelegging for gående og syklende.

Prosjektet inngår i Nord-Jærenpakken. Anleggsarbeidene startet i juni i år, og det tas nå sikte på at den nye vegen skal åpnes for trafikk i 2017.

E39 Hove -Sandved klar i 2017

75 millioner kroner er foreslått til E39 Hove – Sandved i Sandnes kommune. Prosjektet er første utbyggingsetappe for E39-strekningen Ålgård – Sandved. Prosjektet omfatter ombygging av dagens tofelts veg med midtrekkverk til firefelts veg på en 1,6 kilometer lang strekning.

E39 Sandnes

75 millioner kroner er foreslått til E39 Hove – Sandved i Sandnes kommune. Prosjektet er første utbyggingsetappe for E39-strekningen Ålgård – Sandved.

Foto: Bjørn Grimen / NRK

Vi er opptatt av å få til en effektiv utbygging av firefeltsvei til Ålgård, og da er det viktig å få på plass første utbyggingsetappe, som er Hove-Sandved, legger han til.

Det sier stortingsrepresentant for Frp Roy Steffensen til NRK om E39-satsningen.

Les også: Mer penger til firefelts E39 i statsbudsjettet

I tillegg kommer ombygging av om lag 1,3 kilometer av riksveg 13 og fylkesveg 325. Utbygging av om lag to kilometer gang- og sykkelveger med tre gangbruer vil sikre et sammenhengende tilbud for gående og syklende på hele strekningen Ålgård - Sandved. Ombygging av kryss og omfattende støytiltak i området, er også en del av prosjektet.

Anleggsstart var opprinnelig forutsatt i september 2014 med åpning for trafikk i 2016. Det legges nå opp til anleggsstart så tidlig som mulig i 2015 med åpning for trafikk i 2017.

Nye signalanlegg på Jærbanen

Til dobbeltsporet mellom Sandnes og Stavanger er det satt av 226 millioner kroner. Dobbeltsporet åpnet for trafikk i 2009, men da med et midlertidig signal- og sikringsanlegg. Nytt signalanlegg skulle opprinnelig være operativt fra juli 2014.

Forsinkelser forårsaket av leverandøren av anlegget gjør at det nye signal- og sikringsanlegget settes i drift ved utgangen av juli 2015.

Til nytt signal- og sikringsanlegg på Gandal godsterminal er det satt av 65 millioner kroner. Den nye godsterminalen på Ganddal ble åpnet for drift med manuell togstyring uten signalanlegg i januar 2008.

Signalanlegg på Jærbanen

Dobbeltsporet mellom Stavanger og Sandnes og godsterminalen på Ganddal får nye signalanlegg.

Foto: Henning Lode

Nytt signal- og sikringsanlegg anskaffes sammen med nytt anlegg for dobbeltsporet Sandnes-Stavanger. Det nye anlegget gjør at terminalen kan driftes mer effektivt og fjernstyres sammen med resten av strekningen Ganddal-Stavanger.

Bedre stabilitet

Jærbanen hart store problemert når det blåser kraftig. De siste dagene har togene mellom Hellvik og Ganddal gått med redusert hastighet, og dette fører til forsinkelser.

Årsaken er problemer med kontaktedningene på denne strekningen.

Neste år er 140 millioner kroner satt av til å fornye kontaktledningsanlegget på strekningen Egersund-Stavanger. Tiltaket gir blant annet bedre driftsstabilitet med lavere feilfrekvens, bedre oppetid, høyere punktlighet og regularitet på strekningen. Fornyingsarbeidet er planlagt ferdig ved årsskiftet 2016/2017.

Til plattformforlengelser på stasjonene Klepp og Øksnevadporten er det satt av 35 millioner kroner. Tiltakene gjør det mulig å kjøre lengre persontog og øker transportkapasiteten. Planarbeidet med plattformforlengelsene pågår, og det er lagt opp til byggestart i 2015.

Togtilbudet på Sørlandsbanen vil bli økt i 2015 slik at det oppnås tilnærmet 2-timers frekvens mellom Oslo og Stavanger. Dette betyr en økning fra fire til sju gjennomgående togavganger i hver retning mellom Oslo og Stavanger.

Eiganestunellen

371 millioner kroner er foreslått til å videreføre utbyggingen av prosjektet E39 Eiganestunnelen i Stavanger. Prosjektet omfatter bygging av fem kilometer firefelts veg forbi Stavanger sentrum, medregnet den 3,7 kilometer lange Eiganestunnelen.

Tunnelen har en fellesstrekning på om lag 0,9 kilometer med Hundvågtunnelen på Ryfast-prosjektet. Anleggsarbeidene startet i juni 2014, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2019.

Anleggsarbeid, Eiganestunellen, Ryfast

I forslaget til statsbudsjett er det satt av 371 millioner kroner til å videreføre utbyggingen av prosjektet E39 Eiganestunnelen i Stavanger.

Foto: Rolf Marnburg / NRK


I budsjettforslaget er det ellers satt av midler til restfinansiering av arbeidet med å utbedre Byfjord- og Mastrafjordtunnelene på E39.

Det er satt av midler til planlegging av prosjektene E39 Søgne (i Vest-Agder) – Ålgård, E39 Smiene – Harestad i Stavanger kommune og E39 Ålgård – Hove.

Det er satt av midler til planlegging av prosjektene E39 Søgne (i Vest-Agder) – Ålgård, E39 Smiene – Harestad i Stavanger kommune og E39 Ålgård – Hove.

Det er ellers lagt til grunn bompenger til planlegging og prosjektering av prosjektet E39 Rogfast.

Ryfast

500 millioner kroner er foreslått til prosjektet Riksveg 13 Ryfast. Prosjektet er i alt 20,7 km langt og omfatter to undersjøiske toløps tunneler mellom Stavanger og Hundvåg og mellom Hundvåg og Solbakk i Strand kommune. Hundvågtunnelen er om lag 5,7 kilometer og Solbakktunnelen er 14,3 kilometer lang.

Ryfastprosjektet vil, sammen med prosjektet E39 Eiganestunnelen i Stavanger, gi ferjefritt vegsamband mellom Nord-Jæren og Ryfylke. I tillegg vil Hundvågtunnelen gi bydelen Hundvåg/Buøy et nytt fastlandssamband og avlaste Bybrua i Stavanger. Anleggsarbeidene startet i desember 2012. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2019.

Skredsikring på RV13

Til skredsikringsprosjektet ”Riksveg 13 Tysdalsvatnet” er det foreslått en statlig bevilgning på 136 millioner kroner. Beløpet skal i sin helhet gå til refusjon av tidligere forskutterte midler fra Rogaland fylkeskommune

E 134

Innenfor Haugalandspakken prioriteres midler til å videreføre utbyggingen av planfritt kryss mellom E134 og fylkesveg 771 i Førrestjørn i Tysvær kommune. Det settes også av midler til å videreføre prosjektet E134 Skjold – Solheim, som ventes åpnet for trafikk i desember 2015.

Utvidet låneramme

Regjeringen foreslår at ordningen med rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene utvides. For 2015 foreslås en låneramme på tre milliarder kroner, mot to milliarder kroner i 2014. Investeringsrammen for Rogaland i 2015 blir etter dette 220,2 millioner kroner, mot 131 millioner kroner i 2014.

Fylkesvegene

Over budsjettet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet er det for 2015 forseslått å bevilge 272 millioner kroner som kompensasjon til fylkeskommunene for merutgifter til å oppfylle kravene i en forskrift om sikkerhetstiltak i tunneler på fylkesvegnettet. Til Rogaland er det satt av 14,2 millioner kroner til slik kompensasjon.

– Fylkesveiene er den store vinneren i årets budsjett, og har fått en solid økning, sier Roy Steffensen (Frp) som sitter i Stortingets transportkomite.

Steffensen mener nye kompensasjons og låneordninger vil sette fart i den lokale veibyggingen.

– Med over en dobling i forhold til de rød-grønne, så viser vi at vi ønsker bedre infrastruktur som gir vekstvilkår og konkurransekraft til distrikter og regioner, slik at de kan utnytte sitt potensial, sier Steffensen.

Belønningsordning for kollektivtransport

Regjeringen foreslår i alt 975,6 millioner kroner til Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. Stavangerregionen (Rogaland fylkeskommune og kommunene Stavanger, Sandnes og Sola) har inngått en fireårig avtale med staten om arbeid og mål som er i samsvar med formålet med ordningen.

Kolumbus-buss i trafikken i Kannik i Stavanger sentrum Eirin Larsen/NRK

Avtalen, som gjelder for 2013-2016, har en økonomisk ramme på til sammen 215 millioner kroner for tildeling av statlige belønningsmidler for kollektivtransport.

Foto: Eirin Larsen/NRK

Avtalen, som gjelder for 2013-2016, har en økonomisk ramme på til sammen 215 millioner kroner for tildeling av statlige belønningsmidler. For 2015 er det lagt til grunn en tildeling av 60 millioner kroner til Stavangerregionen.

Samferdselsdepartementet har i år fastsatt et endelig rammeverk for helhetlige bymiljøavtaler. Det er et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange.

Bymiljøavtale

Løsningene som velges må også sikre bedre framkommelighet totalt sett. Staten, fylkeskommunene og kommunene vil derfor gå sammen i forhandlinger og forplikte seg til å følge opp felles mål som nedfelles i en helhetlig bymiljøavtale.

Departementet tar sikte på at pågående lokale prosesser i Stavangerregionen med videreføring av bypakken, arealplanlegging og lokal bompengefinansiering vil føre til at det relativt raskt blir aktuelt med forhandlinger om bymiljøavtaler også i denne regionen.

Belønningsordningen og bymiljøavtalene har felles mål og omfatter i stor grad bruk av like virkemidler. Belønningsordningen skal derfor innlemmes i bymiljøavtalene så raskt som praktisk mulig. I praksis betyr dette at for byområder som har belønningsavtale ut 2016 vil det ikke inngås nye belønningsavtaler dersom det er aktuelt å inngå bymiljøavtale for 2017 eller tidligere.