NRK Meny
Normal

Monster Mangor på egne bein

Pål Mangor Kvammen som personlig kresen sørlending. Foto: Tom Edvindsen

I Stavangeren igår var det premiere på revyen Monster Mangor. En enmannsrevy med Pål Mangor Kvammen og orkester. Dette er andre gang Kvammen drar i gang en forestilling alene.

intervjues

av Øystein Otterdal

Tilrettelagt av Wenche Lamo Hadland

- Står han stødig på egne bein?

- Ja, Pål Mangor Kvammen har rutine og han kan revyfaget - i går stilte han på scenen med scenesjarm og voldsomm spilleglede. Han behersker de fleste grenene innen revykunsten: sang, monologer, figurtegninger, mimikk og nesten dans. I tillegg er han en solide tekstforfatter, som tidvis skriver små perler. Han holder det gående i to solide akter med imponerende tempo og presisjon. Han har også med seg et veldig bra revyorkester.

-Hva slags forestilling er dette?

- Et enmanns-show, selvsagt. Sjangermessig: Stavangerensk. Det føyer seg innholdsmessig og sjangermessig inn i ett kjent mønster i krysningen mellom Løgnaslaget og Stavanger revyteater. Nye typer og gamle figurer som Kurt Kevin og Preben jr. blandet med monologer fra Pål og satiriske, humoristiske og noen litt lune viser.

-Hva slags tema tar han opp denne gangen?

-Her spenner det fra hverdagslige betraktninger om mormor og morfar til aktuelle saker som fugleinfluensa og Nokas-rettsaken.

-Nokas-festivalen - er det blant høydepunktene?

-Ja, her synes jeg Pål treffer ganske bra. Tekstene er skarpe og komiske. Spesielt forklaringen til en av ranerne i retten er det snert over.

-Andre høydepunkter?

- Jeg liker godt når Pål bruker seg selv og sine egne erfaringer. Monologene om både mormoren og morfaren er det gode poeng i. De er spissfindige, overraskende, løgne og lune. Jeg har også sans for et par av de absurde figurene. Lærerinnen Ragnhild Hovland tror jeg folk vil le godt av, og tullingen Kurt Kevin er fremdeles en vinner. Der viser Kvammen seg som en store komiker. Og han har denne gangen og en skikkelig, spenstige og løyen tekst, men den er kanskje litt i lengste laget?

Pål treffe ganske bra når han kaste seg ut i ironien og satiren. Pål våger å være litt frekkere - litt dypere alene enn sammen med revyteateret.

-Dødpunkter?

- Dessverre finnes det dødpunkter. En del av sangene blir for meg hverken "foggel eller fisk". Ikke spesielt originale i teksten og ikke noen musikalsk opplevelse. De blir rett og slett litt kjedelige. Blant annet gjelde dette to sanger: Mor di og Tango for TV 2005. Dette ska muligens være litt frekt og satirisk om svigermødre og TV-slaver, men for meg blir det småpinlig og overtydelig.

- Er det bare sangene du ikke liker?

-Kvammen er stort sett en finslig komiker som holder seg unna billige poeng og groviser. Men i nummeret om sørlendingen som ble unnfanget på danskebåten - frir han vel heftig til julebordsgjester på jakt etter sexvitser.

Jeg synes også at Preben jr. fra Egenes har sett sine beste dager. Det er grenser for hvor lenge vi kan le av folk med "lide ved og møje penger" fra Vestre Platå.

- Burde Kvammen heller hatt med seg flere på scenen?

- Sist gang han prøvde seg alene sa jeg vel at Kvammen har ingen spesielle spissferdighet som revyartist og trenger flere rundt seg for å storspille.

Klart jeg kunne savne noen medspillere denne gangen også. Men jeg sitter likevel i salen og tenker at han har alt som skal til for å klare å lage et skikkeligt godt enmanns-show. To tredjedeler av revyen holde i massevis - der Kvammen oser av spilleglede og sceneutstråling.

Hadde den siste tredjedelen bestått av like gode nummere, eller kanskje litt bedre, hadde Pål fint fikset å lage en kjempeforestilling alene.

-Aner det meg at det ikke blir noen toppkarakter på Monster Mangor?

-Nei, dette er ingen sekser. Til det er der for mange dødpunkter. Men det er masse å le av, mye å kose seg over, og Pål Mangor Kvammen er tidvis strålende på scenen. Så en sterk firer gir jeg til Monster Mangor. Jeg er sikker på at mange vil få opp humøret sammen med Mangor i et novembergrått Stavanger.

Lyd og video