Hopp til innhold

Monrad (92) må vente fire år på nye høreapparater

92-åringen frykter han blir fullstendig isolert. Ventetidene øker over hele landet.

Monrad Strømø (92) Hørselvern fire år

Monrad Strømø (92) fikk beskjed om at han måtte vente i fire år for nytt hørselsapparat. Nå isolerer han seg mer og mer.

Foto: Gisle Jørgensen / NRK

– Jeg ville komme i kontakt med andre, men det ble slik at de andre pratet mens jeg var helt utenfor. Da gikk jeg å satt meg på et bord alene.

Monrad Strømø (92) forteller om en gang han var på seniorsenteret der han bor. Han ønsket å være sosial, men den dårlige hørselen gjorde at møtet ikke ble slik han hadde håpet.

Den siste tiden har hørselen hans blitt verre, og han ønsket en ny hørselstime og nytt høreapparat.

Men den knusende beskjeden fra Hørselssentralen på Haugesund sjukehus var å komme tilbake om fire år. De hadde ikke kapasitet til å ta han inn på ny hørselsprøve.

Ifølge forskrift om stønad til høreapparat og tinnitusmaskerer (ekstern lenke), fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, kan man i utgangspunktet få nytt hørselsapparat hvert sjette år.

Det er to år siden Strømø fikk hørselsapparat sist. Det var Haugesunds Avis som først omtalte saken.

Strømø forteller at samtaler én-til-én går fint, men han sliter i situasjoner der flere personer er involvert.

Han forteller at han følte seg lite verdt i møte med helsevesenet.

Jeg har alltid noe å gjøre, jeg vil ikke ligge på sofaen. Jeg har hus, hage og hytte. Men du føler deg utenfor samfunnet og har ikke forbindelse med det som skjer.

Og som en konsekvens av dette isolerer Strømø seg mer og mer hjemme.

Monrad Strømø (92) Hørselvern fire år

Monrad Strømø (92) er en aktiv mann, men skulle gjerne vært mer sosial. Det er vanskelig med den dårlige hørselen.

Foto: Gisle Jørgensen / NRK

– En varslet katastrofe

En oversikt fra Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) viser at ventetidene for hjelp har økt over hele landet.

På sykehuset nærmest Strømø, Haugesund sjukehus, er ventetiden i snitt 52 uker. Det er tre ganger så lenge som i 2007.

– Dette er en varslet katastrofe. Vi blir eldre og flere trenger høreapparat. Men kapasiteten i hørselsomsorgen følger ikke utviklingen og er langt ifra god nok, sier generalsekretær Inger Helene Venås i HLF.

Inger-Helene Venås, generalsekretær HLF

Inger Helene Venås, generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund.

Foto: HLF

NRK har vært i kontakt med Helse Fonna og Helse- og omsorgsdepartementet, som sier de ikke har anledning til å kommentere saken torsdag.

Og det er ikke bare i Haugesund at ventetidene øker. Her kan du søke på hvordan situasjonen er i ditt område:

Til Haugesunds Avis bekrefter funksjonsleder Aina Merethe Vikshåland på poliklinikken for øre-nese-hals i Helse Fonna at ventetidene er lange.

– Har du hatt høreapparatet ditt i to år, og trenger nye, kan ventetiden da faktisk bli fire år. Det er utrolig trist, for vi vet hvor viktig dette er, men pasientene kan be om servicetime for justering og optimalisering, sier Vikshåland til avisen.

Trenger flere audiografer

Bare mellom mars og mai i år har ventetiden økt med flere uker flere steder i landet. I Bergen har ventetiden på Haukeland for eksempel økt med ti uker den siste tiden.

HLF ber om at regjeringen løfter hørselsomsorgen høyt på prioriteringslisten.

– Overordnet handler dette om at vi trenger audiografer i jobb. Da må det opprettes flere stillinger, og yrket må gjøres mer attraktivt. I dag er det ikke nok mennesker som utdanner seg og jobber med å tilpasse høreapparat, sier generalsekretær Venås.

Det er altfor lenge å vente og det har alvorlige konsekvenser, mener Velås hos Hørselshemmedes Landsforbund.

Mange får psykiske utfordringer og klarer ikke stå i arbeidslivet. Det rammer enkeltpersoner, familie, men også hele samfunnet.

Historien til 92 år gamle Strømø gjør sterkt inntrykk på generalsekretæren.

Vi satt med tårer i øyene når vi hørte historien hans. Han er ikke alene. Det viser at det er nødvendig at noe gjøres.

Hun peker på at hørselshemming er et større samfunnsproblem:

Nedsatt hørsel blant arbeidsføre personer koster årlig samfunnet 2 milliarder kroner, ifølge en rapport fra Oslo Economics. Kostnaden i tapt livskvalitet for de involverte og deres pårørende er imidlertid langt større, heter det i rapporten.