NRK Meny
Normal

Momstrøbbelet fortsetter for konserthuset

Konserthuset i Stavanger vant en årelang momsstrid, men nå er det full forvirring om hvilke konserter som gir rett til momskompensasjon.

Stavanger konserthus

Stavanger konserthus tilbyr både kommersielle og ikke-kommersielle konserter.

Foto: Anett Johansen Espeland / NRK

Onsdag kom det endelige svaret fra Skattedirektoratet i den årelange momsstriden – en seier for både Stavanger og Kilden teater- og konserthus i Kristiansand. De slipper å betale det meste av momsregningen på til sammen 550 millioner kroner.

Men det ender ikke der. Det viser seg nemlig at offentlig eide konserthus ikke lenger kan kreve å få kompensasjon for moms på de mest kommersielle konsertene sine. Det blir vanskelig å praktisere, mener konsert- og kulturhusene.

– Vi er spent på hvordan det skal praktiseres fremover. Vi har en del konserter av ulik karakter som regnes som økonomisk aktivitet, fordi det er relativt store navn, sier konserthusdirektør i Stavanger, Per-Harald Nilsson.

Per Harald Nilsson, direktør ved Stavanger konserthus

Per-Harald Nilsson, direktør ved Stavanger konserthus, mener det er uklart hvordan de skal vurdere hvorvidt en artist er å regne som kommersiell aktivitet eller ikke.

Foto: Erik Waage / NRK

Styres av marked

En konsert med stjernepianist Leif Ove Andsnes trekkes fram som en av ti konserter i Stavanger i kontroll-året 2013, som konserthuset ikke kan kreve momskompensasjon for. Det skyldes at han er en nasjonal eller internasjonal artist som tillbys i et marked – altså en "økonomisk aktivitet" i juridisk forstand.

Den norske jazzgruppa Come Shine er å ifølge skatteetaten å anse som ren kulturell aktivitet, en konsert som konserthuset dermed kan kreve momskompensasjon for.

– Det blir veldig mange skjønnsmessige vurdering her. Jeg går ut fra at ikke alle utlendinger skal regnes som kommersiell aktivitet. Tilsvarende, hvilke norske artister er populære nok til å regnes som kommersiell aktivitet, og hvilke er ikke, sier Nilsson.

Uklare kriterier

Navn som Kvelertak, Maria Mena, Thomas Dybdahl var kommersielle artister i Skattedirektoratets øyne i 2013, mens for eksempel Tønes og Renberg, samt orgel- og barnekonserter falt på andre siden.

– Vi vil savne objektive kriterier. Vi kan jo ikke bruke VG-lista som vurdering for hvordan ting skal beskattes, sier Nilsson.

Seksjonssjef i Skattedirektoratet, Lars Jone Skimmeland, bekrefter at de ikke har gitt noen kategorisk forklaring på hvordan konserthusene skal gjøre sine vurderinger.

– Vi mener konserthusene har et bra grunnlag for å bedømme hvorvidt man har gjort avtaler med internasjonale artister eller de mest kjente norske, sier han.

Skimmeland viser til Finansdepartements fortolkning av en ny veileder fra EU-kommisjonen.

– Det som er klarlagt nå vil få betydning for kultursektoren for mange kulturhus, sier han.