Hopp til innhold

Mindre mark brukes til økologisk landbruk

Mens Sverige og Danmark satser stort på økologisk landbruk, er trenden her hjemme en helt annen.

Laurits Stokkeland, bonde

Bonde Laurits Stokkeland dyrker litt økologiske gulrøtter, men mest ikke-økologiske.

Foto: Marte Skodje / NRK

– Vi har et forbedringspotensial, og det hadde vært veldig fint om regjeringen får inn igjen måltall innen økologisk produksjon. Da har vi noe å strekke oss etter, sier Marit Epletveit, leder for Rogaland bondelag.

For mens regjeringen de siste årene har hatt en konkret målsetting om å nå 15 prosent økologisk forbruk og produksjon innen 2020, er dette målet nå fjernet.

Marit Epletveit, Rogaland bondelag

Marit Epletveit er leder i Rogaland bondelag

Foto: Hanne Høyland / NRK

Samtidig viser tall fra Landbruksdirektoratet at areal brukt til økologisk dyrking har stagnert i Norge. Bare 4,2 prosent av norsk jordbruksareal er økologisk. Det er en liten nedgang fra de to foregående årene.

Mener tallene er mindre viktige

Mat- og landbruksminister Olaug Bollestad ser ikke mørkt på situasjonen.

– Det viktigste for oss er å legge til rette for et mangfold i mattilbudet i Norge. At det skal være mulig å produsere og kjøpe økologiske varer. Tallet i seg selv er ikke det viktigste, sier hun.

Olaug Bollestad

Landbruksminister Olaug Bollestad.

Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

I verden for øvrig er trenden motsatt. Det økologiske arealet øker i alle verdensdeler, og samlet økologisk jordbruksareal økte med 20 prosent i 2017.

Danmark var i 2017 det første landet i verden til å passere ti prosent markedsandel for økologiske næringsmidler.

Vil ikke sammenligne

Bollestad mener at Norge er i en posisjon som gjør at det kan bli feil å sammenligne oss for mye med andre land.

– I mange andre land er det stor avstand mellom økologisk og konvensjonelt landbruk, samtidig vet folk i Norge at vi bruker lite gift, antibiotika og at vi har en god dyrevelferd.

Dessuten mener hun at det allerede blir gjort mye fra regjeringen sin side for å legge til rette for økologisk matproduksjon. Blant annet brukes over 170 millioner kroner for å få et godt økologisk landbruk. Det er også satt av penger til dem som vil gå over til økologisk drift.

Det er mye å lære

NY LEDER I HEDMARK BONDELAG; Elisabeth Gjems fra Åmot er ny leder i Hedmark Bondelag

Elisabeth Gjems, leder i Hedmark bondelag.

Foto: Vibecke Wold Haagensen

Leder Elisabeth Gjems i Hedmark bondelag mener det er mye å lære av økologisk landbruk. I tillegg er dette varer som folk etterspør. Det er bekymringsfullt at det importeres flere økologiske produkter fra andre land. Dette er varer som vi fint kan produsere her, sier hun.

Også stortingsrepresentant for Senterpartiet, Geir Pollestad ønsker seg mer norskprodusert økologisk mat.

Pollestad i budsjettdebatt

Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp)

Foto: Stortinget

– Hadde jeg bodd i USA, hadde jeg og spist økologisk mat. Vi har gode ordninger for økologisk landbruk, men vi må ha som mål at det som selges av økologiske produkter, skal være produsert i Norge.

– Selger for lite økologisk

Jærbonde Laurits Stokkeland er en av dem som ikke ser noen som helst grunn for å gå over til mer økologisk drift. Han produserer både konvensjonelle og økologiske gulrøtter.

– Hadde vi hatt hundrevis av tonn med økologiske gulrøtter, så hadde vi ikke fått solgt dem. Forbrukeren sier kanskje at han vil ha det. Men når det blir lagt ut i butikken, så er salget lite, sier han.

Han har rett i at det blir solgt mindre økologiske gulrøtter i Norge de siste årene. Men ifølge Landbruksdirektoratets rapport har salget av økologiske matvarer gjennom dagligvarehandelen økt med rundt åtte prosent samlet sett.