Skatten ble funnet på et gårdsjorde på Hemnes i februar i fjor, men funnstedet på vest-Karmøy i Rogaland har vært hemmelig lenge, fordi profesjonelle arkeologer måtte gjennomsøke området først.
– Vi kommer neppe til å overgå dette. Det er jo sølv vi går etter, sier Hetland.
Detektoristene fant 16 fragmenter av persiske sølvmynter, preget for det islamske kalifatet i Teheran og Bagdad i perioden 700–900 etter Kristus.
MANGE FUNN: Metallsøkerne har gjort mange oldtidsfunn på Hemnes-gården. Både arabiske, tyske, svenske, britiske og norske mynter, samt spinnehjul, vektlodd, nøkkel og draktnåler lå i jorda.
Foto: Thomas Ystrøm / NRKDe samme hobbyarkeologene har også gjort flere andre funn på stedet, som tyder på at dette var et handelssted helt fram til 1500-tallet.
STILLER UT: Konservator Arne Johan Nærøy ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, forbereder utstilling av de nye vikingtidsfunnene fra Karmøy.
Foto: Thomas Ystrøm / NRKMyntene har unngått plogen fordi de var gravd ned inntil en stor stein. At de var delt opp i biter skyldes nok at det var sølvverdien og ikke mynt-verdien de var opptatt av, sier konservator Arne Johan Nærøy ved Arkeologisk Museum i Stavanger.
Amatørene endrer historien
En av Norges fremste mynteksperter, professor Svein Harald Gullbekk ved Myntkabinettet, Kulturhistorisk museum i Oslo, sier at funnet er spesielt:
MYNTEKSPERT: Professor Svein Harald Gullbekk ved Myntkabinettet, Kulturhistorisk museum i Oslo, sier metallsøkerne er viktige for kulturminnevernet, og særlig når det gjelder myntfunn.
Foto: Thomas Alvarstein Owe / NRK– Fra før kan vi påvise handelsaktivitet, produksjon og omsetning av varer fra vikingtiden på tre steder; Skiringssal-kaupangen og Heimdalsjordet i Vestfold, samt Rygge i Østfold. Med Karmøy-funnet begynner vi virkelig å få innsikt i myntbruk og handel fra en formativ periode i norsk historie.
Gullbekk mener metallsøkerne i Norge har gjort så mange funn de siste årene, at de er ferd med å endre vår oppfatning av tidlig norsk historie på vesentlige punkter.
Mens arkeologene ofte er styrt av utgravinger i forbindelse med vei- og byggeprosjekter, leter amatørene på andre steder, og oftest på dyrka mark.
LES OGSÅ:
Sorte får og skapdetektorister
Interessen for å drive med metallsøking har formelig eksplodert de siste årene, med klubber over hele landet. Flere hundre detektorister bidrar til at kulturskatter strømmer inn til museene som aldri før.
Bare i Rogaland leverte metallsøkerne 138 oldtidsfunn i fjor, og det er mer enn ti ganger som mange som for ti år siden. Mens det før kom inn 5–10 tilfeldige funn i løpet av et år, ligger Rogalands-tallet nå på gjennomsnittlig 50–100 funn per år. På landsbasis betyr det godt over tusen amatør-funn i året.
MYNTBITER: At de persiske myntene var delt opp i biter, viser ifølge ekspertene at det var sølvverdien, og ikke selve myntverdien som var viktig for den som gjemte bort skatten.
Foto: Thomas Ystrøm / NRKLikevel er utviklingen omdiskutert, og mange arkeologer frykter at amatørene kan komme til å ødelegge viktige kulturskatter. Dessuten er ikke alle like lovlydige. Metallsøkerne i Rogaland opplevde blant annet at et minnekort fra et viltkamera på jordet på Hemnes ble stjålet.
– Det er noen sorte får der ute, men dette er tålmodighetsarbeid. Vi finner tross alt mest søppel, sier Hetland.
Han mener det er mange «skapdetektorister», altså folk som har kjøpt utstyr, men som ikke bruker det.
– Så lenge vi følger loven, er det vel bare et gode at vi finnes.
FINNERNE: Roger Torgersen og Øyvind Hetland ved steinen der sølvmyntene ble funnet. De lå like under sprekken i steinen, og det kan ha vært en markør for vedkommende som gravde ned skatten.
Foto: Thomas Halleland / NRK
