Hopp til innhold

Nå skal de 100 farligste skjærene merkes

Mange båtførere har fått nærkontakt med skjæret Toregrunnen, utenfor Lindøy i Stavanger. Nå er skjæret ett av flere som blir merket langs hele kysten.

Kystverket borer og setter stake på plass, farlig undervannskjær

Torbjørn Selsås

Torbjørn Selsås, prosjektleder i Kystverket Vest, sier jobben de gjør nå vil være viktig for mange båtfolk, særlige de med småbåter.

Foto: Erik Waage

Det er så vidt du skimter Toregrunnen i dagslys. Skjæret, som ligger utenfor Lindøy i Byfjorden i Stavanger, har mange ganger skapt trøbbel for båtfolket. Men nå skal det bli bedring på sakene.

Kystverket er nemlig i gang med å merke farlige skjær langs hele Norskekysten. Totalt skal over 100 skjær merkes. Fem av dem ligger i Rogaland, tre i Stavanger.

– Farvannet er veldig skummelt, og det er mange grunner som ligger gjemt under vannflaten, sier Torbjørn Selsås, prosjektleder i Kystverket Vest.

God hjelp for fritidsbåtene

I 2014 gikk rekordmange båtførere på grunne. På initiativ fra Gjensidigestiftelsen ble det bestemt at noe måtte gjøres. I kampanjen «Merk skjæret» fikk båtfolket selv tipse om skjærene de mente måtte merkes. Over 1400 tips kom inn, og stiftelsen som betaler for merkingen bruker fem millioner til prosjektet som skal øke sikkerheten til sjøs, særlig for fritidsbåter.

I tillegg til Toregrunnen blir Grasholmen nordvest og Teistholmene merket i Stavanger. Selsås er glad på båtfolkets vegne.

– Det er veldig godt for oss å få gjort dette. Jeg tror også det er bra for båtfolket at de nå får merker å gå etter. Spesielt de med småbåter og privatbåter, sier han.

Torbjørn Selsås og Toril Østvold

Over hundre farlige skjær skal merkes over hele landet. I Stavanger er de nå ferdige med å sette opp stakene ved de tre farligste skjærene.

Foto: Erik Waage

– Må bruke kart

Ved hjelp av en vannkikkert sjekker Lars Robberstad at staken sitter skikkelig på plass. Han mener at de mange stakene som nå settes opp, uten tvil vil være til hjelp for de mange som ferdes til sjøs. Men stakene alene ikke er nok.

– Vi kan ikke merke hele Norskekysten heller, da ville det bare vært stenger overalt. Men folk må bruke kartet mer også og se hvor de er hen, sier Robberstad.

– Mange grunnstøtinger er selvforskyldt

Hver femte småbåteier har opplevd å gå på grunn, ifølge Kystverket. Deriblant Terje Tranberg. Han har vært båtmann i mesteparten av sitt liv og har ikke tall på hvor mange skjær han har gått på.

Terje Tranberg

Båtmann Terje Tranberg sier at det har hendt at han har tatt unødvendige sjanser som ofte har endt med grunnstøting.

Foto: Erik Waage

– Det er mange ganger. Men det blir mindre av det etter hvert, og en passer seg litt mer. Det blir så dyrt.

Tranberg mener jobben som nå blir gjort, er viktig, men innrømmer at mange av grunnstøtingene kunne vært unngått.

– En aner at en er på farlig grunn før det smeller og tar litt unødvendige sjanser. En kan selvfølgelig gå på grunn helt uforvarende også. Men ofte tenker en at det går akkurat, og så gjør det ikke det, sier han.