– Helsetjenesten glimrer med sitt fravær overfor barn av psykisk syke

– Barn av psykisk syke er en av de største risikogruppene for utvikling av psykiske lidelser.

Det sier Helge A. Sølvberg, spesialist i klinisk familiepsykologi.

I et prosjekt ved Sørlandet sykehus har han ledet en spørreundersøkelse med 150 voksne barn av psykisk syke.

Gjennomsnittsalderen i undersøkelsen var 33 år, men Sølvberg mener fremdeles skolehelsetjenesten har en vei å gå i forhold til å hjelpe barn av psykisk syke.

– Er det noen til stede for barnet, så klarer vedkommende seg. Helsetjenesten glimrer med sitt fravær. Det er ikke så lett å komme til i skolehelsetjenesten, sier Sølvberg til NRK.

– Ble et sjokk

Frank Grude ble alvorlig psykisk syk da barna hans var i barneskolealder. Han savnet et tilbud til dem.

– Det er så ufattelig vondt, og det går ikke an å sette ord på det. Det er ingenting som er verre for foreldre å se barnet sitt lider og samtidig som man er maktesløs og ikke kan gjøre noe med det.

• Les også: Overser psykisk syke unge

Han var blitt psykisk syk etter å ha tatt en overdose piller ble han innlagt. Opplevelsen var vanskelig for sønnen Ove som da gikk i 2. klasse.

– Vi fikk vel en forklaring på at pappa var blitt syk med en sykdom som heter manisk depressiv. Men når man går i 2. klasse så har man jo ikke peiling på hva det er. For meg ble det et stort sjokk, sier Ove som nå er i tidlig tjueårene.

• Les også: Barn må vente lenger på psykisk helsehjelp enn voksne i nord

Stilte ikke opp for Ove

Barn av foreldre som blir innlagt på grunn av psykisk sykdom har nå krav på samtaler med helsepersonell på sykehuset etter endringer i spesialisthelsetjenesteloven.

Men for Ove stilte heller ikke skoletjenesten opp på barneskolen.

– Jeg tror det ville løst mange av mine problemer hvis en voksen hadde tatt tak i meg tidlig.

– Da kunne jeg fått forklart med vanlige ord hva manisk depressiv vil si, at det for eksempel ikke er smittsomt, at det ikke er farlig og så videre.

• Les også: Psykisk syke barn blir feilplassert

– Fikk hjelp til å beherske sinne

For han kom nettopp vendepunktet da han fikk en voksen til å følge ham. Det var først etter fem år da han begynte på ungdomsskolen.

– Da ble det satt inn en lærer som skulle følge meg hele tiden. I tillegg begynte jeg i en ungdomsgruppe. Læreren så meg for mer enn bare den sinna gutten som ikke kunne lese og skrive.

– Jeg fikk hjelp til å beherske sinne mitt, sier Ove som nå jobber som erfaringskonsulent.

Ønsker å være mer aktive

I Stavanger kommune jobber Turid Hauan som koordinator for et gruppetilbud til barn og ungdom som er pårørende til psykisk syke.

Hun poengterer at hun selvsagt skulle ønske at skolehelsetjenesten kunne være mer aktive i skolehverdagen.

– Hadde vi hatt mer ressurser og vært mer tilgjengelig, kunne vi gjort en ganske mye bedre jobb sett ifra vårt ståsted som helsesøstre, sier Hauan.

– Vi opplever stort sett at vi aldri får gjort tilfredsstillende arbeid når vi er på skolene en halv dag to ganger i uken.