Sammenligner oljefondet med Clooney

Oljefondet blir i verden sett på som rikt, kult og etisk bevisst. Akkurat som George Clooney, ifølge samfunnsøkonom Camilla Øvald. Men hun mener fondet bør bli enda kulere.

Camilla Bakken Øvald

Samfunnsøkonom og bokaktuelle Camilla Øvald mener selskaper bør vise at de oppfyller visse etiske krav før oljefondet tar valget med å investere i dem. Her i Øvre Holmegate i Stavanger.

Foto: Rolv Christian Topdahl / NRK

– Oljefondet har en høy stjerne i finansbransjen, og ble sammenlignet med George Clooney av en mektig aktør i finansbransjen i Europa. Vi blir oppfattet som vellykket og kule, og i likhet med filmstjernen er vi kjent for et sosialt engasjement og miljøengasjement.

Det sier Camilla Øvald, samfunnsøkonom ved Høyskolen Kristiania. Hun har akkurat skrevet boka «Drømmefondet – Hvordan Norge ble finansbransjens George Clooney og veien videre for oljefondet».

Clooney-sammenligningen var ment som et kompliment, og er knyttet til oljefondets etiske retningslinjer. De ble innført i 2004 og skal hindre at oljefondet investerer i våpen- eller tobakksselskaper, eller selskaper som bryter med for eksempel menneskerettighetene.

Ønsker strengere krav

Øvald mener oljefondet bør ta mer hensyn til miljø og klima i forvaltningen.

Oljefondet eier 1,4 prosent av alle verdens aksjer, og har en markedsverdi på 8200 milliarder kroner. Oljefondet bør være et redskap i klimakampen, mener hun.

– Den nye klimarapporten viser at vi står overfor alvorlige klimautfordringer, og det helt klart at vi må gjøre drastiske grep. Oljefondet kan være en av flere muligheter hvor vi må tenke annerledes, sier Øvald når vi treffer henne på økonomifestivalen Kåkånomics i Stavanger.

Vil snu bevisbyrden

Oljefondet har eierskap i 9000 selskaper, men har bare luket bort 125 av dem på grunn av brudd på de etiske retningslinjene.

Øvald påpeker at det med dagens forvaltning av oljefondet er vanskelig å vite om alle de 9000 selskapene følger de etiske retningslinjene for fondet.

Derfor vil hun snu bevisbyrden.

– I tillegg til å luke ut dem som bryter retningslinjene, kan vi stille noen grunnleggende krav. Det kan være at bedriftene ikke skal bidra til alvorlig klima- og miljøødeleggelse, og at selskapene selv må bevise dette for å inngå vår investeringsportefølje.

Frykter tap

Investor og tidligere sjef i Skagenfondene, Harald Espedal, frykter denne strategien kan føre til at oljefondet taper penger.

– En god del av denne diskusjonen, sånn jeg forstår det, er at i stedet for å kutte ut verstingene, skal man prioritere dem som er aller best. Men prioriterer vi for hardt, ender vi opp med færre selskaper og høyere finansiell risiko, sier han.

Espedal mener det er viktig at oljefondet fortsetter å eie samme antall selskaper som i dag. Dette fordi fondet da kan ha et lite eierskap i mange selskaper.

– En følge av å eie færre selskaper er at vi må opp i eierandel i selskapene. Dette fører til at vi kan påvirker dem mer, for eksempel i klimavennlig retning, men det betyr også at vi må ta mer ansvar for de enkelte selskapene som ligger i helt andre land, og det tror jeg ikke oljefondet eller den norske staten er klar for, sier han.