Hopp til innhold

Frykter brannberedskapen i Norge blir svekket

Over halvparten av alle brannutrykninger i Norge er unødvendige. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sier brannberedskapen blir svekket. Men det kan finnes en løsning.

Hilde Marie Falnes - røykdykker tar på hjelm.

RYKKER UT: Hilde Marie Falnes jobber deltid som røykdykker på Karmøy. I hennes branndistrikt er rundt 40 prosent av utrykningene unødige. Men hun ser på dem som en god øvelse.

Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK

I 2021 rykket brannvesenet ut unødvendig over 50.000 ganger. Til nå i år har over 29.000 av utrykningene vært unødvendige, viser statistikk fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Avdelingsdirektør Johan Marius Ly i DSB.

BEKYMRET: Fungerende direktør i DSB, Johan Marius Ly, mener unødige utrykninger kan svekke beredskapen.

Foto: Pressefoto

Dette utgjør over halvparten av alle utrykningene, og andelen har vært stabil høy på mellom 50 og 60 prosent i flere år.

– Dette kan i ytterste konsekvens medføre at beredskapen blir svekket ved at ressursene er oppholdt på annet hold når det går alarmer, sier fungerende direktør i DSB, Johan Marius Ly.

Kan være trafikkfarlig

NRK har snakket med flere brannsjefer som ytrer samme bekymring.

Dag Botnen - portrett

ØNSKER NEDGANG: Dag Botnen, brannsjef i Haugaland brann og redning.

Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK

– En stasjon dekker ett område og når de er ute vil jo den beredskapen være nede, sier brannsjef i Haugaland brann og redning, Dag Botnen.

Nils-Erik Haagenrud

FEIL: Brannsjef Nils-Erik Haagenrud ser at det ofte er feilplassering av alarmer som ofte løser dem ut.

Foto: Kaj Hjertenes / NRK

Brannsjef i Rogaland brann og redning, Nils-Erik Haagenrud, er også bekymret for beredskapen, men i tillegg den risikoen det er å kjøre utrykning.

– Det forstyrrer trafikkbildet, og det kan oppstå uønska hendelser, sier han.

Feilmontering er ofte årsak

De aller fleste tilfellene er forårsaket av automatiske brannalarmer (ABA) til bedrifter, særlig på grunn av tekniske problemer med anlegget, viser tall fra DSB.

Haagenrud opplever at alarmer de rykker ut på ofte utløses på grunn av feilplassering, manglende vedlikehold, eller at håndverkere er på et oppdrag i et bygg uten at røykdetektor er koblet ut.

– Faren er at hvis du roper ulv-ulv mange nok ganger så er det til slutt noen som ikke responderer på lik linje som man kanskje burde gjøre når man får en alarm, frykter Haagenrud.

Krever inn mange millioner i gebyr

Det er opp til hvert enkelt brannvesen om de ønsker å sende gebyr for unødvendige utrykninger. Det finnes ikke et nasjonalt register for hvor mye som er krevd inn totalt.

Men bare fra 2017 til 2021 krevde eksempelvis Bergen brannvesen inn over 37,1 millioner kroner.

Gebyret har økt gradvis fra år til år.

I 2021 lød det på 8864 kroner per gebyr.

Rogaland brann og redning krevde i samme periode inn over 16,6 millioner kroner, mens Oslo brann- og redningstjeneste krevde inn hele 73,5 millioner kroner.

Kan finnes en løsning

Men når gebyrene og utrykningene er jevnt høye er kanskje ikke pengeinnkreving veien å gå.

I 2017 fikk Trøndelag brann- og redning en idé, og fra og med 2018 har de ringt rundt til hver eneste bedrift som har forårsaket en unødvendig utrykning.

– Hele forebyggende avdeling bidrar med å ta kontakt med alle, og vi har hatt presentasjoner for bygningseiere, utbyggere og aktører i hele brannalarmbransjen i vår region, sier Hilde Sivertsen, avdelingsingeniør i Trøndelag brann og redningstjeneste.

I 2021 opplevde de en nedgang.

Tar det som øvelse

Røykdykker Hilde Marie Falnes på Kopervik brannstasjon på Karmøy rykker ofte ut unødvendig, men ser på det som en nyttig øvelse.

– Om det er en unødvendig utrykning får vi alltid trent på å komme oss fortest mulig til stasjonen og kledd oss. Så har vi det trent inn til en reell situasjon, sier hun.

Hilde Marie Falnes, røykdykker, på vei ut på oppdrag

KLAR NÅR DET GJELDER: Røykdykker Hilde Marie Falnes.

Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK

Men hennes sjef, Dag Botnen i Haugaland brann- og redning, vil gjerne ha andelen ned. Han ser at dialog kan være veien å gå om de skal få ned antall unødvendige utrykninger.

– Jeg påstår at vi kan unngå de fleste alarmene med gode rutiner. Vi vil fokusere på dette framover og få huseier til å bli mer bevisst, sier han.

Flere nyheter fra Rogaland