Lokalpolitiker hengte ut journalister på Facebook

Det var onsdag kveld at varaordfører i Sandnes, Pål Morten Borgli, la ut en syv minutter lang video på sin egen Facebook-side.

Her kritiserer han Aftenbladet og to navngitte journalister for å skulle ha forfulgt ham og kartlagt hans private bevegelser.

Saken skal handle om mulige bindinger til lokale næringslivsfolk.

– Jeg føler det er en personforfølgelse mot meg som politiker som også rører ved familien min. Da var jeg nødt til å gi beskjed.

– Men er ikke dette helt grei journalistikk? De sjekker habiliteten din og bindingene dine mot en lokal næringslivsmann?

– Ja, de må kunne se oss i kortene hver dag og skal få følge meg hele dagen om de vil. Men jurister i kommunen har avkreftet at det finnes noen økonomiske bindinger mellom meg og en næringslivsaktør. Da føler jeg det er politisk motivert og en personforfølgelse, sier han.

Han nekter for at han frykter for det som kommer til å stå i den eventuelle artikkelen.

– Jeg trenger ingen sympati. Men jeg har også en familie og helse jeg må ta vare på. Jeg må skjerme dem, sier han.

Vanskelig å forholde seg til

Prosjektredaktør i Stavanger Aftenblad, Carl Gunnar Gundersen, sier til NRK at det er veldig vanskelig å forholde seg til påstandene fra Borgli.

– Vi kjenner oss ikke igjen i det han sier i videoen, og kan ikke kommentere upublisert materiale. Jeg skjønner at det er en vanskelig sak for Borgli. Men vi jobber etter journalistiske metoder, og følger de regler, lover og etiske regelverk som finnes, sier han.

Borgli har også på sin Facebook-side valgt å legge ut e-post-korrespondansen han har hatt med Aftenbladet.

– Det overrasket oss og er ikke veldig vanlig. Vi liker det ikke, men det får stå for hans regning, sier Gundersen.

Han reagerer også på at Borgli henger ut to journalister i avisen.

– Det er ubehagelig for dem. Redaksjonslederen er ansvarlig for dette, sier Gundersen.

Einar Tho, leder av redaktørforeningen i Rogaland og redaktør i Haugesunds Avis, mener det kan være problematisk at en anerkjent politiker går ut mot en avis på denne måten.

– En del av det han kommer med, er greit og fornuftig. Andre ting er mer rykter og anklager som journalister ikke får svare på. Han legger til grunn et annet etisk regelverk enn hva journalister må gjøre. Jeg vet ikke hvilken dialog han har hatt med Aftenbladet, men jeg hadde håpet at han tok dette på en annen måte, sier Tho.

Han påpeker også at mediene skal tåle kritikk.

– Et ekkokammer

Medieviter Gunnar Bodahl-Johansen sier vi oftere enn før ser en maktpolitiker gå til dette skrittet.

– Sosiale medier gjør at man kan gå ut og angripe en sak som ikke er publisert. I det øyeblikket man opplever at man får kritiske spørsmål til en sak med negativt fortegn, prøver man å ta brodden av saken.

Man vil komme avisen i forkjøpet og komme med sin versjon, mener medieviteren.

– Målet er å avdempe kritikken som man antar kommer i artikkelen, sier Bodahl-Johansen.

Mener det er et demokratisk problem

Han mener dette er en utfordring både for mediene og samfunnet.

– Man kan ikke nekte folk å gjøre det. Det er ytringsfrihet i dette landet, og sosiale medier er kommet for å bli. Vi kan ikke si at de som blir oppsøkt av pressen ikke kan uttale seg før saken kommer på trykk.

Han mener det avgrenser saken og debatten til et ekkokammer på sosiale medier. Det gjør at informasjonen blir haltende, og debatten får liten verdi, mener han.

– Det er klart at dette blir et demokratisk problem, sier han.

Professor ved Høyskolen i Kristiania, Audun Beyer, er med på et forskningsprosjekt som har sett på politikere i sosiale medier som forsøker å ta kontroll over agenda og vinklinger.

– Engasjement er nok hovedmålet

Han mener Borglis video er litt på siden av spillereglene, men at det absolutt ikke er første gang politikere forsøker å påvirke pressen.

– Jeg vil tro at politikere i alle år har forsøkt å bruke de maktmidlene de har for å forsøkte å stoppe saker i pressen, sier han, og trekker frem sportsjournalistikk som et eksempel.

– Her ser vi eksempler hvor enkeltjournalister blir boikottet. Det er ikke viktig eller alvorlig som saker om folkevalgte, men det er noe av det samme. Det brukes en form for makt, sier han.

Hadia Tajik er et eksempel på en politiker som tok til sosiale medier da hun var offer for undersøkende journalistikk fra Aftenposten om reiseregninger.

Beyer sier Borgli kan ha mange kommunikasjonsstrategiske mål med innlegget.

– Hvor lurt det er, kommer an på hva målet med dette er. Han kan ønske at saken stanser, selv om det er urealistisk. Dette er nok ikke noe journalister er så veldig glad for, sier han.

– Han oppnår i alle fall å skape engasjement blant sine egne. Det er nok hovedmålet, sier han.