Hopp til innhold

Mangler 62.000 fotballbaner – til dritt

Flere tusen norske bønder kan i framtida få problemer med å bli kvitt gjødsel fra dyra. Årsaken er forslaga til nye regler for hvor mye dritt som kan spres utover jordet.

Gjødsling på Jæren

Traktor sprer gjødsel på et jorde på Jæren. Hvis forslaget til ny gjødselforskrift går gjennom, kommer mange norske bønder, spesielt på Jæren, til å ha for lite areal.

Foto: Odd Rune Kyllingstad / NRK

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

– Vi må enten ned på dyremengden, eller finne spredningsareal andre steder. Og det blir det krig om, sier Frank Tunheim, leder i Klepp Bondelag på Jæren.

Det kan i Norge bli behov for mer enn 62.000 fotballbaner mer i såkalt spredningsareal, altså areal hvor det spres gjødsel. Grunnen er at landbruket skal forurense mindre. Landbruksdirektoratet, Mattilsynet og Miljødirektoratet har nylig revidert den såkalte gjødselvareforskriften, og foreslår strengere regler.

Frank Tunheim

Frank Tunheim, leder i Klepp Bondelag.

Foto: Privat

Forskriften bestemmer blant annet hvor stort område en bonde trenger for å kvitte seg med en viss mengde skit.

I dag må bonden ha fire dekar, eller 4000 kvadratmeter, per melkeku. Det kan bli økt med 20 prosent hvis det mest moderate forslaget går gjennom, og rammer da over 600 bønder i hele landet.

Kan øke til 134.000 fotballbaner

I det mest radikale forslaget er det derimot snakk om en 50 prosents økning. Det betyr at det trengs 134.000 fotballbaner mer til spredning av gjødsel i Norge.

Over 5500 bønder i Norge kommer til å ha for lite areal å kan spre gjødsel på.

På Jæren får en innskjerping spesielt store ringvirkninger. Det er nemlig ikke noe annet sted i Norge med like stor husdyrtetthet.

– Begge forslaga er såpass radikale at det vil få konsekvenser for landbruket, sier Geir Skadberg, landbruksdirektør i Rogaland.

Bøndene må enten skaffe mer spredningsareal, eller kutte ned på antall dyr. Sistnevnte er ikke landbruksdirektøren særlig lysten på.

kumøkk

I dag trenger bonden fire dekar per melkeku. Dyr måles i gjødseldyrenhet (GDE), og ulike gårdsdyr har ulike krav. For eksempel tilsvarer en GDE sju sauer, to hester, 18 slaktegris eller 1400 slaktekyllinger.

Foto: Hilde Skarvøy Gjestland / NRK

– Vi er slik innstilt at det ikke er en setning vi formulerer. Vi tenker ikke i de baner, sier Skadberg.

Heller ikke bondelagslederen anser færre dyr som noen god løsning.

– Prisene går ikke akkurat opp, og hvis vi skal gå ned på dyreantallet, blir vi bare enda mer pint. For utgiftene stiger hele tida, sier Frank Tunheim.

Bakgrunnen for det hele er fosfor. Grunnstoffet brukes blant annet i kunstgjødsel og kraftfôr, og er nødvendig for plantene. Blir det for mye av det i naturen, får det et nytt navn: forurensning.

Kan brukes på roser og i kornåkre

Skadberg har imidlertid flere forslag til hvordan gjødselfloken kan løses.

– Vi har en million småhager i dette landet, og de fleste kjøper gjødsel til både roser og gras. De bør bruke organisk gjødsel, og det kan landbruket produsere. Dessuten kunne kornområdene på Østlandet og i Midt-Norge med fordel tatt imot gjødsel produsert i Rogaland, sier han.

Forslaget til den nye forskriften blei nylig levert fra Landbruksdirektoratet, Mattilsynet og Miljødirektoratet til Landbruks- og matdepartementet (LMD). LMD behandler saken sammen med Klima- og miljødepartementet. Reglene skal først ut på høring, før de til slutt skal vedtas av politikerne.