Velger vekk fagbrevet for studiekompetansen

Så lenge han kan huske, har kokkelærlingen Elias Roaldsøy ønsket å gjøre matlagning til sitt levebrød.

– Det har vært en drøm hele livet, helt siden jeg satt på kjøkkenbenken og rørte i gryteretten til a’ mor, forteller han.

For et år siden satt han på skolebenken på Jåttå videregående skole. Blant hans klassekamerater var det flere som ikke ble med videre i læreperioden.

En av dem var Helmer Junior Bilstad Steinsvåg.

Med flere familiemedlemmer i bransjen, og en kjærlighet til matlagning, begynte han på restaurant- og matfag. Likevel valgte han å ikke ta fagbrevet.

– Jeg mistet gløden for faget, og valgte heller å gå en retning innenfor ledelse og økonomi. Arbeidstidene gjorde også at jeg mistet sosialt liv med venner, forteller han.

Det viste seg at å gjøre hobby om til karriere ikke var noe for Steinsvåg.

– Også ble jeg veldig lei av å lage mat nesten hver dag, sier han.

Ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet var det 970 elever som var førstegangslærlinger i kokkefaget i 2019. Av dem var det bare 458 som endte opp med å ta fagbrev i 2021.

– Altfor mange som slutter

– Utfordringen vår i dag er at det er altfor mange som slutter. Vi har problemer med å finne elevene igjen i arbeidslivet, forteller tidligere kokkelærer Hans Dahl Ørstavik.

Ørstavik tror det er flere grunner til at kokkeyrket kan virke mindre fristende for unge kokker. Blant annet lønn og ugunstig arbeidstider.

– Arbeidstiden kan du ikke gjøre noe med, for jeg kan ikke lage mat når folk ikke går ut. Det vil si at jeg må jobbe når mine kompiser har fest. Sånn er det bare, mener Ørstavik.

Den tidligere kokkelæreren har også opplevd at flere av hans elever har valgt restaurant- og matfag fordi de mener det er et enkelt springbrett videre.

– Jeg har jo hatt elever som har gått restaurant- og matfag, som skal ta påbygg og bli veterinærer, forteller han.

Lærlingen Roaldsøy tror det ville vært lurt å la elevene kjenne på arbeidslivet tidlig i løpet.

– Vi ble utplassert på restauranter i andre klasse. Jeg mener at elever som begynner på restaurant- og matfag må ut i praksis etter de første tre månedene. Da kan det være noen dropper ut, men det kan også gi gnist til nye drømmer hos de som er interesserte.

Mangel på norske kokker

Etter mangelen på kokker i bransjen har flere måttet ansette arbeidskraft fra utlandet.

– Flere kjøkkensjefer jeg har snakket med i området river seg i håret fordi de ikke får tak i kokker, og må ta inn utenlandsk arbeidskraft, sier Ørstavik.

Han tror ikke det blir et problem å skaffe kokker, men dilemmaet ligger i hvor de kommer fra.

– Altså, en kokk kan lage fårikål uansett hvor han kommer fra, så lenge noen viser han det. Men jeg tror det har noe med identiteten deres å gjøre.

Stjernekokk Christian André Pettersen mener vi må føre norske mattradisjoner videre.

– Bransjen vår har et enormt behov for kokker og servitører. Norge er jo en fantastisk matnasjon med gode tradisjoner, og det trenger vi kokker til å ta videre og være stolte av, mener han.