NRK Meny
Normal

Mange unge sliter med fremmedspråkene

To av tre elever velger tysk, fransk eller spansk i ungdomsskolen. Men overgangen til videregående skole blir brå og vanskelig for mange. Det skal et prosjekt i Haugesund gjøre noe med.

Tyskundervisning

For mange elever stryker i fremmedspråk i den videregående skolen, og mister motivasjonen til å lære mer, mener Rogaland fylkeskommune. Nivået de kommer med fra ungdomsskolen er en av årsakene.

Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX

– Målet er å utvikle et helhetlig tilbud til elever fra og med 8. klasse og til og med siste året på videregående. Med det håper vi både å heve kompetansen og å få flere elever til å satse på fremmedspråkene gjennom hele den videregående skolen, sier rektor Ragnhild Aspen Alvsaker ved Vardafjell videregående skole i Haugesund.

For mens 76 prosent av elevene i Norge velger fremmedspråk som tysk, fransk eller spansk i ungdomsskolen, blir det stadig færre som satser på disse språkene i videregående.

LES OGSÅ: Nedprioriterer språk

LES OGSÅ: Halvparten velger realfag

Vanskelig overgang

En grunn til det kan være at mange sliter med disse fagene i overgangen mellom ungdomsskolen og videregående skole.

Joar Loland, Rogaland fylkeskommune

Joar Loland er fylkesdirektør for opplæring i Rogaland.

Foto: Axelia Larsen / NRK

– En del elever kommer til videregående skole med relativt lavt kompetansenivå i fremmedspråk, og mye tid og krefter går med til å få elevene opp på et nivå de burde hatt fra ungdomsskolen, skriver fylkesdirektør Joar Loland i et saksdokument til opplæringspolitikerne i Rogaland.

– Mange elever får strykkarakter, og mister motivasjonen til å lære mer, skriver han også.

Det er en situasjon rektor Alvsaker ved Vardafjell videregående skole kjenner igjen. Hun er sjøl språklærer og har fartstid fra ungdomsskolen.

Sammensatte årsaker

Prosjekt for bedre undervisning i fremmedspråk

Rektor ved Vardafjell videregående skole, Ragnhild Aspen Alvsaker.

Foto: Anne Marie Rolfsnes

Hun tror en årsak til at overgangen blir vanskelig, kan være at fremmedspråkfagene avsluttes kun med muntlig eksamen på ungdomsskolen, slik at overgangen til også å mestre det skriftlige kan bli stor. Men hun tror ikke dette er hele forklaringen, og hun vil på ingen måte legge «skylda» helt og fullt på ungdomsskolen.

– Det er veldig høy kompetanse en skal ha ved enden av videregående. Jeg tror det er viktig å være veldig konkret på hvor elevene skal være når de starter i videregående, og på den måten kanskje heve ambisjonsnivået noe, sier hun. Men dette handler slett ikke bare om ungdomsskolen, men også om de kravene som blir stilt til elevene i det videre løpet, sier hun.

Dessuten har ungdomsskoleelevene færre timer i fremmedspråk på tre år, enn de får i løpet av to år på videregående, og det kan også være en utfordring for ungdomsskolene, mener Alvsaker.

LES OGSÅ: Kinesisk på timeplanen

Flere, men svakere

Tallenes tale er uansett klar. Mens 10 prosent flere velger fremmedspråk i ungdomsskolen i Rogaland enn i resten av landet, får de dårligere standpunktkarakterer i videregående enn landsgjennomsnittet.

I skoleåret 2012/2013 fikk 3,4 prosent av elevene i Rogaland karakteren 1 i spansk og tysk, mens 2,9 fikk 1 i fransk. Tilsvarende tall for landet som helhet var ca. 1 prosent i alle tre fagene.

Rogaland har også flere elever med karakterene 2 og 3 enn landsgjennomsnittet, og færre med karakterene 4, 5 og 6.

Må samarbeide

Det er denne situasjonen rektor Ragnhild Aspen Alvsaker ved Vardafjell videregående skole i Haugesund vil gjøre noe med. Sammen med avdelingsleder for språkfaga ved skolen, Marit Synnøve Stø, har hun satt i gang et prosjekt som innebærer samarbeid mellom ungdomsskolene i Haugesund og de videregående skolene i kommunen.

Artikkelen fortsetter under bildet

Prosjekt for bedre undervisning i fremmedspråk

Marit Synnøve Stø og Ragnhild Aspen Alvsaker vil ha både flere og bedre fremmedspråkelever. Nå vil fylkeskommunen spre prosjektet deres til resten av Rogaland.

Foto: Anne Marie Rolfsnes

En del av prosjektet retter seg mot elevene i ungdomsskolen for å informere om og rekruttere til språkfagene.

Film og minikurs

– Elevene tar jo et valg for tre år i ungdomsskolen og i utgangspunktet tre år på videregående, så det å velge rett er veldig viktig for å få det utbyttet de bør ha, og også at de har en tanke om hva de ønsker med språket, sier Alvsaker.

Med penger fra Fremmedspråksenteret har prosjektet laget informasjonsmateriell, blant annet en film som blir vist til elever i 7. klasse og deres foresatte.

– i tillegg har ungdomsskolelærere hatt minikurs for elevene. Der får de en liten smakebit av de ulike språkene, slik at de får prøvd noen ord, og blitt fortalt litt om forskjeller og likheter mellom tysk og frank og spansk. Vi tror at det gjør det lettere for dem å velge, og at de foretar valgene på litt bedre premisser enn tidligere, sier hun.

Lærerne samles

I tillegg er det oppretta fagnettverk der lærere i fremmedspråk i ungdomsskolen og den videregående skolen møtes. Der snakker de om hvordan de jobber i de ulike skoleslagene, om oppgaver, muntlig trening i forhold til skriftlig, vurderinger og så videre.

– Formålet er å få til en felles forståelse, og jeg har inntrykk av at lærerne setter stor pris på dette, sier Alvsaker.

Litt lenger fram i tid planlegger prosjektet i Haugesund et samarbeid med næringslivet og også om internasjonal utveksling.

– Nå søker vi også om midler til en såkalt språkassistent, det vil si for eksempel en spansk student som kan komme til Haugesund og hjelpe til med språkundervisningen.

– Flere bør ta etter

Prosjektet i Haugesund har bare vart i knappe to år, og kan foreløpig ikke vise til konkrete resultater i form av at elevene får bedre resultater.

Fylkeskommunen er likevel så fornøyd at de ønsker å bruke erfaringene herfra til å få i gang et tettere samarbeid mellom ungdomsskoler og videregående skoler andre steder i fylket.

Og Alvsaker og hennes kolleger har klare planer om å utvide sitt prosjekt også til andre kommuner på Haugalandet.