– Det høres kanskje dumt ut, men nå føler jeg at jeg har dem her begge to, sier Nielsen.
Han mistet moren i februar 2015. Hun ble gravlagt i sønnens hjemby Stavanger. Faren døde i 1986. Han hadde gravplass i Bergen.
Kurt Terje Nielsen har satt farens navn på morens grav.
Foto: Anders Fehn / NRK– Det er en lang reise for å besøke en grav, sier Nielsen.
Derfor valgte han å slette farens grav og sette navnet hans på morens.
– Foreldrene mine var gift, de bodde sammen og levde sammen. Da skulle det bare mangle at navnene deres står på samme gravstein, sier han.
Har blitt vanligere med navneflytting
Det er mange pårørende som gjør som Nielsen. De flytter navn fra én gravstein til en annen som familien har.
– Før år 2000 var det ikke lov med navneflytting i Norge, men det var pårørende som uttrykte et behov for dette, sier gravlundssjef i Stavanger, Per Øyvind Skrede.
NRK har snakket med gravlund-ansvarlige i flere norske byer, og alle melder om et økende antall pårørende som velger navneflytting.
– Mange familier har ansvar for flere gravsteiner på ulike steder. De greier ikke å ivareta alle, men vil gjerne beholde navnene. Vi ser at det skjer mer og mer, sier Skrede.
Gravlundssjef Per Øyvind Skrede tror flere vil benytte seg av navneflytting i årene framover.
Foto: Anders Fehn / NRKUkjent for mange
Likevel er det fortsatt mange som ikke vet at navneflytting er mulig, ifølge gravlundssjefen.
– Generelt er nok dette lite kjent blant folk flest. Jeg har sett pårørende bli rørt når de får vite om dette, sier Skrede.
Kurt Terje Nielsen har selv fortalt venner og bekjente om muligheten for navneflytting.
– De har vært overrasket over at dette gikk an. Jeg vet at flere ønsker det, sier han.
– Tenker ikke på hvem som ligger der
Gravlundssjefen forstår at noen også er skeptiske til ordningen.
– Jeg skjønner det. Det handler om at de ønsker å vite hvem som faktisk er gravlagt på stedet. Der er det forskjellig syn, men lovverket har åpnet for dette for å ivareta pårørende, sier Skrede.
For Kurt Terje Nielsen har navneflyttingen betydd mye, til tross for at det bare er symbolsk.
– For meg holder det at barna mine ser navnet på begge besteforeldrene. Jeg tenker ikke på hvem som ligger der. Det er minner du har, og det er dem du skal ta vare på, sier Nielsen.
