Mange kommuner står uten ledige fastleger – frykter at hele helsesystemet skal kollapse

– Mange av mine kollegaer er i ferd med å gi opp håpet. Det har lenge vært en stor frustrasjon, men den frustrasjonen er i ferd med å gå over til håpløshet, sier leder i legeforeningen i Rogaland, Peter Christersson til NRK.

For 12 år siden startet Christersson fastlegekarrieren sin ved Stavanger medisinske senter.

Da han startet var det travelt på jobb, men da klokka var fire kunne han sykle og hente ungene i barnehagen. Arbeidsdagen var over, med mindre han hadde legevakt.

En eller to kvelder i måneden dro han inn på kontoret for å få under noen trygdeattester som hadde hopet seg opp.

– Det var absolutt levelig å være fastlege, og jeg kunne være med på det aller meste av avslutninger.

Men de siste 4–5 årene har det endret seg kraftig. Nå er Christersson sjelden ferdig før fem om ettermiddagen.

Når han går hjem for dagen, ligger det så mye arbeid han burde bli ferdig med, at han ender opp med å jobbe på hjemmekontor om kvelden. Noen helger går også med til jobb.

– Dette på tross av at jeg har redusert lista med 200 pasienter i forhold til det jeg hadde tidligere. Arbeidsmengden per pasient har vokst eksponentielt over disse årene, sier han.

175.000 uten fastlege

Ifølge tall fra Helfo var det i juni rundt 175.000 personer i Norge som står uten fastlege.

På Nord-Jæren, Norges tredje største tettsted, hvor det bor rundt 230.000 mennesker, finnes det ikke en eneste ledig fastlege.

I Rogaland er 13 av 23 kommuner uten ledige fastlegeplasser og bare 22 av de 439 fastlegene i fylket har ledig plass.

I Trondheim er det 196 fastleger, men null ledige plasser.

Ei heller Bergen, Tromsø eller Drammen har ledige plasser. Til og med ikke Malvik kommune i Trøndelag.

Allerede i 2018 gikk Christersson ut i Aftenbladet og varslet om krisen som var på vei.

Nå fire år senere, blir situasjonen verre for hver måned som går.

– Dette går mest ut over pasienter som ikke får fastlege. Det er ingen å oppdrive. Og de som er så heldige å ha fastlege, har kanskje en fastlege som er så overarbeidet at de må vente mange uker før de får se fastlegen sin, sier han.

– Må kutte i administrasjonsarbeidet

Foran stortingsvalget i 2021, gikk flere politikere ut med lovnader om bedring for fastlegene. Og helseminister Ingvild Kjerkol gikk i et innlegg i vår ut og varslet at det ville komme tiltak mot fastlegekrisen i statsbudsjettet for 2023.

– Det er ganske frustrerende. Vi har kommet med samme budskap år inn og år ut, sier han.

Løsningen er, ifølge Christersson og legeforeningen, at de trenger flere midler.

– Vi må få inn mer midler, slik at vi kan få flere leger inn i ordningen, og dermed dele på de pasientene som er. De som har for mange pasienter kan redusere listen og det kommer inn nye som kan overta pasientrom sier han.

Han påpeker at det i de siste årene har blitt veldig mye mer papirarbeid, og han har gjentatte ganger ytret seg om at fraværsattester i videregående skoler burde blir kuttet ut.

– Jeg tror hele fastlegekorpset har vært forbannet i ganske mange år. Vi ser at folk som har jobbet som fastleger i mange år, og som har vært dyktige fastleger, ikke holder ut og begynner å jobbe andre plasser.

Nå håper han på Kjerkol og regjeringen.

– Jeg tror det kommer noe. Men jeg er usikker på om det som kommer er det som skal til for å redde fastlegeordningen, sier han.

– For skjer det ikke noe er fastlegeordningen over?

– Ja, det tror jeg at det er en reell fare for, sier han, og fortsetter:

– Om vi ender opp med en situasjon der det ikke finnes faste leger, men mer vikarstafetter eller helprivate leger, vil det føre til et ytterligere press på sykehuset. Det kan i verste fall føre til at hele helsesystemet i Norge bryter sammen.

– Kritisk

Hans kollega i Sandnes, kommuneoverlege Guro Røstvig Hafnor, bruker mer enn en 100 prosent stilling på å jobbe med fastlegekrisen.

– Det er kritisk nå. Vi har ingen ledige plasser og har ikke hatt det på lenge. Det er ikke mulig for innbyggere her å få fastlege med en gang de kommer. De står lenge på venteliste, sier hun.

I påvente av en statlig plan, har Sandnes kommune tatt opp en sak politisk hvor de vil sette i gang flere tiltak, blant annet med kommunale ordninger hvor de kan ansette fastleger.

– Vi har sagt ifra i mange år, og regjeringen har brukt veldig lang tid på å komme med tiltak. Jeg forventer at de snart sier hva de har planlagt å gjøre, og at det kommer penger på bordet, sier hun.

Må vente til 2023

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ellen Rønning-Arnesen, innrømmer at det er en alvorlig situasjon som har utviklet seg over tid.

– Det står høyt på regjeringens prioriteringsliste, og vi jobber med tiltak for å stanse dette.

Hun vil ikke si konkret hva tiltakene går ut på, men sier at å sørge for bedre rekruttering er en av tingene de ser på.

– I tillegg må vi gjøre det lettere å stå i jobben og få ned den administrative byrden, sier Rønning-Arnesen.

– Helseministeren lovet senest valgdagen at de ville komme med tiltak for å stanse fastlegekrisen. Hvorfor har det ikke skjedd noe enda?

– Dette er noe som har utviklet seg over ti år. Vi har brukt det siste halvåret på å jobbe frem fremtidsrettede løsninger som kan stå seg over tid frem mot statsbudsjettet 2023.