– Det er for lite åpenhet generelt i samfunnet. Vi har valgt å være åpne om at Terje tok livet sitt, og vi har fått enorm støtte i etterkant, sier Tove Virata Braaten.
Broren hennes fikk ikke oppleve sin egen 53-årsdag. Den dagen ble han begravet. Han hadde slitt med psykiske lidelser de siste 18 årene av sitt liv. Til slutt ble livet for vanskelig.
Tilbake satt en hel familie med mange ubesvarte spørsmål.
– Det kom jo som et sjokk for oss alle. Ikke minst for de tre barna hans, sier Bråthen.
- LES OGSÅ: Snakk om selvmord
Nullvisjon for selvmord
De siste årene er det registrert rundt 550 selvmord årlig i Norge. Tall fra Helse Norge viser at helsetjenesten behandler 4.000 – 6.000 selvmordsforsøk hvert år.
Flere kommuner og fylkeskommuner i Norge har nå laget handlingsplaner for å forebygge selvmord. Nordland fylkeskommune, Bergen og Karmøy kommuner har politiske vedtak om nullvisjon for selvmord.
– Selvmord er et stort samfunnsproblem. Vi vil at alle skal få vite at de kan få hjelp dersom de sliter. Derfor ønsker vi å starte med informasjonsarbeid, allerede i skolene, sier ordfører i Karmøy, Jarle Nilsen (Ap).
Kommunen skal samarbeide bredt mellom ulike instanser som PPT, helsesøster, politi, barnevern og helseforetak.
Flere menn enn kvinner tar selvmord
Norsk psykologforening applauderer den politiske viljen til å forebygge selvdrap, og mener det er et viktig signal å sende ut.
– Det signaliserer at folk kan få hjelp der de bor, og at det finnes et lavterskeltilbud til dem som sliter, sier president for Psykologforeningen, Tor Levin Hofgaard.
– Men lar det seg gjennomføre i praksis?
– Har noen bestemt seg, kan vi ikke stoppe dem. Det viktige er å hjelpe folk før de er kommet så langt at de faktisk tar sitt eget liv, sier Hofgaard.
70 prosent av selvmord begås av menn. Ifølge psykologforeningen kan en grunn være at menn velger mer dramatiske utveier enn kvinner.
Kvinner blir oftere reddet, og mye tyder på at de er flinkere til å søke hjelp i krisetider.
Sorgen blir bok
Hjemme i skrivestuen til Tove Virata Bråthen er spørsmålene rundt brorens selvmord i ferd med å bli til ord, setninger og kapitler. En gang utpå høsten håper hun å gi ut en bok. Om sorgen. Om spørsmålene. Om ensomheten.
– Jeg håper det kan hjelpe andre å gi plass til følelsene sine. Ikke stenge dem inne, eller prøve å mestre dem på egen hånd, sier Bråthen.