Løslatt for presidentdrap etter 20 år – takker norsk organisasjon

Césaire Muzima Mwenyezi satt 20 år i fengsel for medvirkning til drapet på president Laurent-Désiré Kabila i 2001. Så fikk han hjelp av en norsk 23-åring fra Stavanger.

Césaire Muzima Mwenyezi

Césaire Muzima Mwenyezi (i midten) er løslatt etter 20 år i fengsel. Nå takker han en norsk 23-åring og organisasjonen Minority Protection Iniative for arbeidet de har gjort for å gjøre dette mulig.

Foto: Privat

– Jeg klarer ikke å tro det. Det føles som en drøm.

Det sier Mwenyezi etter de første minuttene han har hatt i frihet siden 2001.

Lørdag ble han og flere andre løslatt etter nesten 20 år i fengsel for å ha hatt en rolle i drapet på DR Kongos president, Laurent-Désiré Kabila. Dette til tross for at Mwenyezi ikke befant seg i landet da drapet skjedde. Han var på kontoret til FNs Høykommisær for flyktninger i nabolandet Kongo-Brazzaville. Her var han registert som asylsøker.

Mwenyezi hadde før dette jobbet i etteretningstjenesten ANR Intelligence services i DR Kongo.

Løslatelsen av ham skjer nå etter at en relativt ukjent norsk organisasjon involverte seg i saken.

– Jeg vil oppriktig takke Minority Protection Initiative for å gjøre FN og verdenssamfunnet oppmerksomme på saken min, og dermed bidratt til min løslatelse, sier Mwenyezi.

Løslatelses-skjema

Dette skjemaet viser at Mwenyezi er løslatt.

Foto: Privat

Hasteklage

Minority Protection Initative er en fersk organisasjon, stiftet i juli 2020 i Sola, og jobber med menneskerettigheter og vern av minoriteter.

Styreleder Karen Viktoria Akerø (23) forklarer at de har bistått Mwenyezi ved å sende inn en hasteklage til FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling og FNs spesialrapportør mot tortur.

– Denne saken har vi jobbet med siden juni 2020. Vi engasjerte oss i denne saken fordi vi synes det er viktig at brudd på individers menneskerettigheter i utviklingsland engasjerer og blitt tatt alvorlig av vestlige land, sier hun.

Tidligere har flere organisasjoner, deriblant Amnesty International, jobbet med denne saken.

Akerø mener mennesker som ikke får rettighetene sine beskyttet i hjemlandet bør få overprøvd sine saker for internasjonale domstoler og organer med pro-bono assistanse.

NRK har fått tilsendt den 20 sider lange klagen organisasjonen hennes sendte til FN.

– Drapet på Laurent-Désiré Kabila førte til at over hundre personer ble fengslet i Kongo uten rettferdig rettergang. Blant dem var Mwenyezi som vi har assistert. Han og flere som ble fengslet var ikke engang i landet da presidenten ble drept på kontoret sitt 16. januar 2001, sier hun.

Presidenten skal ifølge flere kilder ha blitt drept av sine livvakter.

Organisasjonen tror Mwenyezi ble utpekt fordi han var fra Kivu-provinsen, som flere av livvaktene til presidenten.

Karen Viktoria Akerø-Stueland

Karen Viktoria Akerø er grunnlegger og styreleder i organisasjonen Minority Protection Initative.

Foto: Privat / NRK

Fengslet

I det skjulte skal Mwenyezi og flere andre ha blitt hentet og torturert i et uoffisielt bygg i flere dager etter presidentdrapet, forteller Akerø.

Etter dette skal Mwenyezi og de andre ha blitt fengslet i over et år før de fikk saken sin opp for en militærdomstol, der Mwenyezi og de andre skal ha blitt dømt på tynt grunnlag. De fikk heller ikke muligheten til å anke dommen.

Etter drapet på Laurent-Désiré Kabila, tok sønnen Joseph Kabila over som president.

Han gikk av i fjor. Den nye presidenten, Felix Thisedeki, reduserte straffen til Mwenyezi fra livstid til 20 år etter klagen fra Minority Protection Initative. Lørdag ble Mwenyezi løslatt etter en høytidelig seremoni med blant annet visepresidenten og justisministeren til stede.

– Vi er dypt letter over at Mwenyezi endelig har blitt løslatt fra Makala fengsel etter 20 år i torturfangenskap. Mwenyezis helse har vært i fare over flere måneder, og denne faren har blitt forsterket av mangel på smitteverntiltak i Makala fengsel, sier Akerø

Klage

Minority Protection Initiative sendte inn en 20-siders hasteklage til FN.

Foto: Skjermdump

Fortsetter kampen

23-åringen fra Stavanger sier at de skal fortsette kampen for å få Mwenyezi helt frikjent.

– Mwenyezi har mistet store deler av sitt voksenliv. Selv om vi er lettet over løslatelsen, så kommer den senere enn nødvendig. Som anerkjennelse for alvoret og lidelsen, skal organisasjonen vår starte en kampanje for å samle inn midler til hans reintegrering i samfunnet og fortsette å kjempe for hans frifinnelse, sier Akerø.

Hovedpersonen selv ber nå flere få opp øynene for saker som hans.

– Jeg mener verdens ledere må reformere det juridiske systemet slik at man får dømt de skyldige istedenfor de uskyldige, og unngå syndebukk-politikk, sier Mwenyezi.