Rett og slett strålende!

Det måtte en finanskrise til! For med Løgne Pengar byr Stavangeren på noe av det beste den ærverdige scenen har kunnet oppvise - så langt.

Suksess for Løgne pengar
Foto: John Gunnar Skien / NRK

Terningkast seks

Løgne Pengar på Stavangeren.

Av: Ray Cooney - oversatt og bearbeidet til stavangersk av Pål Mangor Kvammen.

Med: Per Inge Torkelsen, Sigrun Eriksen, Rune Bjerga, Arnt Olav Klippenberg, Andre Hageseter, Marco Kanic, Bente Harestad Haukaas og Kristian Arntsen.

Regi: Pål Mangor Kvammen

Vi siterer finansministeren: Løp og kjøp – og legger til; med eller uten lånte penger. Skal du få med deg noe i løpet av våren bør du dra til Stavangeren og bruke pengene der. For farsen ”Løgne pengar” er ikke bare morsom. Den er også strålende spilt og regissert og kommer til å gjøre livet om ikke enklere – så i alle fall langt morsommere i hårdere tider.

Tar sjansen

Det er gått seks år siden Kvammen & Sægrov satte opp en farse på Stavangeren – da med forestillingen ”F@nget på nettet”, skrevet av briten Ray Cooney,
Når Kvammen & Sægrov på ny tar sjansen på en farse midt i finanskrisen, er det nok en gang Cooney duoen tyr til. La oss slå fast med en gang; det er et svært godt valg.

Tema

”Løgne pengar” - eller ”Funny money” som stykket heter på orginalspråket er femten år gammelt. Farsen ble første gang satt opp på Churchill Theatre i London i 1994 og ble i etterkant spilt i to år i West End. For tre år siden ble stykket også omsatt til film med Chevy Chase i hovdrollen.
Manuset er altså skrevet lenge før finanskrisen og har heller ikke noe med finanskrisen å gjøre. Og temaet er velkjent både fra nachtspiel og middagsbord der man får seg til å drømme og fabulere sammen med gode venner: Hva gjør man når man urettmessig og plutselig kommer i besittelse av en masse penger man egentlig ikke skulle ha og ingen heller vet at man har?

Fungerer

Erfarne revyartister som Per Inge Torkelsen, Sigrun Eriksen og Arnt Olav Klippenberg spiller de bærende rollene sammen med Bente Harestad Haukaas, Rune Bjerga, André Hageseter, Kristian Arntsen og Marco Kanic – alle vel bevandret fra ulike scener og show.
Rollelisten skaper forventninger, men også utfordringer. Dette er en gjeng med til dels ulik erfaringsbakgrunn, publikum og både verbal og teatralsk spisskompetanse, men nok en gang har Kvammen & Sægrov gjort et godt valg. Både i forhold til den enkeltvis og ved å sette sammen et ensemble som fungerer så det suser.

Galskap


Historien i ”Løgne pengar” er som følger:
På vei hjem fra jobb forbytter Kjell Stokka (Per Inge Torkelsen) stresskofferten. Plutselig sitter han med 15 millioner kroner i kontanter og med finanskrise for øye og usikker jobb bestemmer seg for å beholde pengene. Dermed er galskapen og intrigene løs og dørhåndtakene i bevegelse.
Høres det velkjent ut? Selvfølgelig. Historien er enkel og banal, men morsom og velskrevet. Alt utspiller seg i en stue bestående av en sofa, et bord, en stol, et skap og en trapp – og selvfølgelig et anselig antall dører for raske sceneskift.

Usedvanlig

Pål Mangor Kvammen – som også har regissert forestillingen – har oversatt teksten og lagt inn både gode og lokale poenger og koloritter. I seg selv gir historien et godt utgangspunkt for å utfordre selve farsens vesen som et komisk og underholdende teaterstykke bestående av tullete og usannsynlige situasjoner, spilt i et høyt verbalt og fysisk tempo og en viss porsjon absurditeter og folkelig galskap.
Faren for overspill er alltid overhengende i en farse. Det er ikke tilfelle i ”Løgne pengar”. Kanskje har det noe med manus å gjøre, men når ”Løgne pengar” fungerer så¨usedvanlig godt og aldri blir anmasende og lite troverdig, har det først og fremst med aktørene å gjøre.

Strålende


Per Inge Torkelsen er strålende som Kjell Stokka. Det er en rolle som nærmest er skreddersydd for ham. Torkelsen er en verbal humorist og karakteren han spiller er ikke ulik Torkelsen selv.
Men det er først og fremst karakterene og ensemblet som fungerer så strålende sammen, men sine ulike egenskaper, motorikk, utrykk, fremtoning og stemme. Det er relativt sjelden at en farse fremstår med så stor troverdighet og naturlig innlevelse og det er også sjelden at en forestilling av denne typen klarer å holde det gående i to timer uten at man faller av til tider.

Drå'ssjeen


Rune Bjergas teaterdebut er alene verd inngangspengene. Etter denne forestillingen er det ingen som lenger kommer til å bestille taxi i Stavanger. Fra nå av heter det bare drå’ssjeen….