Hopp til innhold

LO-organisasjon brukte omstridt granskingsmetode på egen ansatt

En ansatt i en LO-tilknyttet organisasjon fikk sparken etter en gransking, men vant rettssaken. Samtidig jobber LO med å finne ut om slike granskinger er skadelige for arbeidstakere.

LO-bygget

Kvinnen jobbet i Studieforbundet AOF, som omtales som LOs verktøy for å utdanne medlemmer og tillitsvalgte. De har kontor i Folkets Hus på Youngstorget i Oslo.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

«Årsaken til at jeg skriver er at flere av de ansatte ved denne avdelingen er bekymret for at vår nærmeste leder ikke lenger er i stand til å håndtere alle de oppgavene som naturlig faller under hennes lederrolle».

Det hele startet med denne bekymringsmeldingen fra en tillitsvalgt ved Studieforbundet AOF. På nettsidene omtales AOF som LOs «verktøy for utdanning av medlemmer og tillitsvalgte.»

Bekymringsmeldingen ble sendt til daglig leder 11. desember 2018. Den tillitsvalgte skrev at den kvinnelige avdelingslederen blant annet hadde «voldsomme følelsesutbrudd og raseri i påhør av andre ansatte» og at hun stilte dårlig forberedt til møter.

Et halvt år senere fikk den kvinnelige mellomlederen sparken.

– Kvitte seg med brysomme ansatte

I forkant av oppsigelsen hadde AOF satt i gang en såkalt faktaundersøkelse med utgangspunktet i bekymringsmeldingen.

Flere er svært kritiske til bruken av faktaundersøkelser i arbeidslivet. BI-professor Petter Gottschalk mener metoden er et verktøy arbeidsgivere kan bruke til å kvitte seg med brysomme ansatte. På bakgrunn av dette ble det vinteren 2019 satt i gang forskningsprosjekt om bruken av faktaundersøkelser.

Christian S. Svensen

Christian Sturla Svensen er kvinnens advokat.

Foto: Lynx advokatfirma

Denne forskningen var sponset av LO, men dette hindret altså ikke LOs utdanningsverktøy AOF i selv samtidig å sette i gang en faktaundersøkelse mot den kvinnelige avdelingslederen.

Studieforbundet AOF hyret inn advokatfirmaet Brækhus til å gjennomføre faktaundersøkelsen. 15 kolleger av kvinnen ble intervjuet.

Grove påstander

I en fersk dom får faktaundersøkelsen sterk kritikk av Oslo tingrett. Ansatte fikk blant annet komme med grove, anonyme påstander mot kvinnen uten at hun fikk skikkelig anledning til å ta til motmæle – det som på fagspråket kalles kontradiksjon.

Tingretten reagerer også på at arbeidsgiver ikke selv har kontrollert opplysningene i rapporten, men heller lagt den mer eller mindre ukritisk til grunn da de bestemte å gi kvinnen sparken.

– Uforsvarlig, ifølge Oslo tingrett.

Tingretten konkluderte derfor med at oppsigelsen var ugyldig og at kvinnen skal få 100.000 kroner i erstatning.

Ifølge kvinnens advokat, Christian Sturla Svensen, er dette trolig første gang en faktaundersøkelse blir plukket fra hverandre i retten på denne måten.

– Vår klient er veldig glad for å ha blitt trodd og tatt på alvor. Videre er hun takknemlig for at Oslo tingrett har gjort en så grundig vurdering av saken. Selv om det har vært en vanskelig tid, har hun fortsatt sterk tro på fagbevegelsen og ser frem til å komme tilbake på jobb, sier advokaten fra Lynx advokatfirma.

Svensen synes videre det er «rimelig spesielt» at AOF igangsetter faktaundersøkelser samtidig som LO ønsker å finne ut om det er en skadelig metode.

Ingen kommentar

NRK har vært i kontakt med advokatfirmaet Brækhus, men de ønsker ikke å kommentere dommen på grunn av «konfidensialitets- og diskresjonsplikten som gjelder overfor eksisterende og tidligere klienter».

Studieforeningen AOF ønsker heller ikke å kommentere saken, men deres advokat Nils Kristian Lie sier følgende:

– Dette er en personalsak. Arbeidsgiver går nå gjennom dommen og vurderer om den skal ankes.

Informasjonssjef i LO, Jenny Ann Hammerø, sier at LO ikke er part i saken og derfor ikke kan uttale seg.

Birthe Eriksen

Birthe Eriksen

Foto: Simen Sundfjord Otterlei / NRK

Advokat Birthe Eriksen har bred erfaring med varslingssaker hvor det er brukt faktaundersøkelser. Hun mener dommen markerer et veiskille.

– Den responderer på en trend vi har sett i arbeidslivet lenge nå, med en stadig økende og ukritisk bruk av såkalte «faktaundersøkelser».

– Betydelig maktubalanse

Eriksen mener tingrettens kritikk om manglende dokumentasjon og kontradiksjon er typisk. Hun reagerer særlig på at kvinnen protesterte underveis på at det skulle lages en faktaundersøkelse, og at dette ble brukt mot henne.

– Realiteten i dette er at vedkommende blir straffet for å forsøke å ivareta sitt rettsvern i en situasjon med betydelig maktubalanse mellom seg selv, arbeidsgiver og dennes faktaundersøker, sier Eriksen.

Advokaten mener vi må få på plass obligatorisk utdannelse for folk som skal lage faktaundersøkelser, og retningslinjer for hvordan undersøkelsene skal gjøres.

– I fremtiden må arbeidsgivere, advokater og domstoler, kunne vurderer denne type undersøkelser i henhold til bestemte metodiske minimumskriterier, sier Eriksen.