– Å være i opposisjon blir sett på som et svik

– Vi har en vei å gå i Stavanger på å lære oss å være uenige, sier Bjelland.

NRK har utfordret gruppeleder for Stavanger Arbeiderparti til å gi sin beskrivelse av hvordan det er å drive opposisjonspolitikk i Stavanger i året der grunnloven feirer sitt 200-års jubileum i Norge.

Cecilie Bjelland er også leder i Stavanger Arbeiderparti – et parti som etter sist kommunevalg bestemte seg for å gå i opposisjon etter flere års samarbeid med en Høyre-dominert flertallskoalisjon.

Møtet med Stavangerpolitikken etter flere års fravær har vært et sjokk, sier Bjelland i dag.

Svik

– Det blir til tider oppfattet som et svik å ha en annen mening enn det som har vært konsensuspolitikken og praksis i Stavanger, sier Bjelland.

– Men hvorfor oppfattes det som et svik etter din mening? Svik er et sterkt uttrykk?

--Fordi i Stavanger var det en helt klar forventning om at vi blir enige. Jeg tror vi får de beste beslutningene om vi først har tatt en debatt, kommer frem med den uenigheten som er og hører på hverandre. Det leddet erfarer jeg gjennom mange år er blitt mindre og mindre akseptabelt i Stavanger, sier Bjelland.

Bjelland mener man ikke tar disse debattene i forkant i Stavanger, men mer eller mindre hopper rett på konklusjonene fordi noen har tenkt konklusjonene allerede.

Makten

NRK har utfordret flere personer i Stavanger-regionen i et forsøk på å ta pulsen på hvordan lokaldemokratiet fungerer i året hvor grunnloven feirer sitt 200 års jubileum.
Fungerer demokratiet etter hensikten? Hvem besitter den reelle makten, hvilken innflytelse har vi velgere egentlig?
I går gikk tidligere fylkesmann Tora Aasland ut og uttrykte bekymring fordi hun mener lokaldemokratiet er under press. Hun viste til samrøre mellom politikk og næringsliv, manglende åpenhet og de negative konsekvensene av alltid å skulle vær enig.

• Les også: Eks-fylkesmann urolig for lokaldemokratiet

Enigheten

Stavangerpolitikken har i mange år vært preget av konsensus. En flertallskoalisjon som også har hatt økonomisk samarbeid med et av de store opposisjonspartiene, Frp eller Arbeiderpartiet. I denne perioden er samarbeidslinjen brutt. Det har ført til et helt annet konfliktnivå i Stavanger-politikken, som også går på personer løs, mener Bjelland

– Opplever du som person å bli undergravet på et vis som opposisjonspolitiker?

– Du får høre mange rare historier om deg selv etter en stund. Om hvordan du er som person. Det er rart at disse historiene først og fremst kommer fra dem som er politiske motstandere. Stavanger er ikke større enn at du får høre mye om deg selv fra andre, sier Bjelland.

Belastning

– Opplever du det som en personlig belastning å drive opposisjonspolitikk i Stavanger?

– Du skal i alle fall være svært bevisst på hva du holder på med. For min del har jeg gått noen ekstra runder med hvorfor jeg gjør det jeg gjør. Det er ingen som synes det er hyggelig å ha en følelse av at det du gjør og representerer er mer en uting enn at du er en som bidrar med noe konstruktivt. Vi har en kultur i Stavanger som gjør at det er lite takhøyde for andre meninger, sier Bjelland.

• Les også Vil utrede parlamentarisme

Lang vei

Hun mener Stavanger har en vei å gå i å lære seg å være uenige.

– Lokaldemokratiet er helt avhengig av at man utviser en raushet og vilje for å få det til å fungere. Over tid har den rausheten – i forhold til å forstå rollene sine og at en trenger både posisjon og opposisjon – blitt mindre og mindre i Stavangerpolitikken, sier Bjelland.

Hun mener det i første rekke har noe med at de samme partiene har sittet med makten over lang tid og dermed er fornøyd med tingenes tilstand.

– Da blir man mett og kanskje lite selvkritisk og da tåler man også veldig mye mindre kritikk, sier Bjelland.