Listhaug lar bøndene doble produksjonen

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) vil tillate kyllingprodusenter å ha større besetninger og flere dyr. Venstre støtter forslaget, men KrF frykter for dyrenes velferd.

Listhaug og Byberg

Landbruks- og matminister Sylvi Listhag var på besøk hos kyllingbonde Ove Byberg på Voll i Klepp i dag. Her annonserte statsråden at hun dobler grensen for kyllingproduksjon i landet.

Foto: Mathias Oppedal / NRK

Det har vært mye kakling om landbrukspolitikken etter regjeringsskiftet, men nå har Frp-statsråd Sylvi Listhaug endelig fått gjennomslag for en ønsket liberalisering.

Allerede i slutten av mars gikk Listhaug offentlig ut med forslaget, og i dag kunne landbruksministeren presenterte de nye reglene sammen med Høyres Ingunn Foss og Venstres Sveinung Rotevatn.

Støtten fra Venstre gir flertall for en dobling av grensene for konsesjonsfri drift fra 140.000 til 280.000 slaktekyllinger per år. Forskriftsendringene skal tre i kraft i løpet av året og krever formelt ikke Stortingets godkjenning.

– Mange som driver i denne bransjen, er underlagt en form for tvungen deltid ved at de blir pålagt å drive i mindre omfang enn de ønsker. Nå vil mange få sjansen til å leve av å være bonde, sier Listhaug til NTB.

KrF er kritisk

Line Henriette Hjemdal

KrFs landbrukspolitiske talsperson Line Henriette Hjemdal, sier at hun frykter for dyrenes velferd nå som grensen økes.

Foto: Eirik Hildal / NRK

KrFs landbrukspolitiske talsperson Line Henriette Hjemdal holdt seg unna dagens presentasjon.

– Vi er ikke motstandere av å øke grensene for kyllingproduksjon, men mener nok at Venstre og regjeringspartiene her har tatt for mye Møllers tran, sier Hjemdal til NTB.

Hun frykter at en dobling av antallet slaktekyllinger vil gå på dyrehelsen løs.

– Det sier seg selv at det blir vanskeligere for den enkelte bonde å sørge for god dyrevelferd. Dessuten er det mangel på spredningsareal for hønsemøkk flere steder i landet, noe som er et stort problem for miljøet, sier KrF-representanten.

Les også:

Dersom landbruksministeren hadde moderert seg og ikke økt grensene så mye som hun nå gjør, ville KrF også ha støttet endringene.

– Vi mener grensen burde gå ved ett årsverk, sier Hjemdal. Det vil si rundt regnet 250.000 slaktekyllinger.

Kyllingproduksjon

Bøndene skal nå få lov til å produsere dobbelt så mye kylling. Grensen går fra 140.000 til 280.000 slaktekyllinger per år.

Foto: Ingrid Mathilde Langevik / NRK

Delt syn

Mens Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund er positiv til de varslede endringene, er Norges Bondelag kritisk.

– Det viser at det ikke er enighet om alle spørsmål i landbrukspolitikken. For regjeringen er det viktig å behandle bøndene som selvstendig næringsdrivende og gi dem muligheten til økt lønnsomhet og økt selvbestemmelse, sier Listhaug.

– Større enheter og bedre utnytting av eksisterende anlegg vil gi lavere kostnader og gi grunnlag for lavere pris til forbruker, legger hun til.

Les også:

Dyrevernalliansen frykter i likhet med KrF at en dobling av konsesjonsgrensene vil kunne gå ut over kyllingenes velferd. Til dette svarer Listhaug at regelverket skal strammes inn.

– De som driver dårlig og i strid med regelverket, må redusere mer av produksjonen enn dagens regler legger opp til. At en bonde kan drive på heltid gir dessuten større muligheter til å se etter dyrene, sier Listhaug.

– Å sørge for tilstrekkelig spredningsareal for hønsemøkk er den enkelte bondes ansvar. Det er dessuten ikke anledning til å produsere mer kylling enn slakteriene vil ta imot, fordi produksjonen er kontraktsbasert, tilføyer hun.

Sylvi Listhaug vil øke produksjonen av kylling i Norge, men bøndene frykter konsekvensene.

ARKIVVIDEO: Sylvi Listhaug presenterte forslaget om økt grense for kyllingproduksjon i Spydeberg i Østfold 25. mars.