NRK Meny
Normal

Like mye rus på bygda som i byen

Det er en myte at rusproblematikk er et storbyfenomen, viser en stor ruskartlegging fra 132 norske kommuner.

Øl-drikking

Det er like mange avhengige av alkohol, narkotika og andre rusmidler på bygda som i byen, viser en ny undersøkelse.

Foto: Fjeldstad, Knut / SCANPIX

– Vi fikk oss en overraskelse da vi så at det ikke er forskjell på by og land, sier rusforsker Sverre Nesvåg.

En omfattende ruskartlegging av 132 norske kommuner gjennomført av Stavanger Universitetssjukehus, viser at det er like omfattende rusproblemer både i bygd og by i Norge.

– Dette betyr at innsatsen og kompetansen må fordeles slik at alle kommuner i landet kan gi et bedre hjelpetilbud, sier prosjektleder Marit Emmerhoff Håland.

Mener kommunene svikter

Undersøkelsen omfatter 11.400 brukere i 132 norske kommuner. Kommunene har selv kartlagt brukere som fagfolk mener tar skade av sin eget rusmiddelbruk.

Sverre Nesvåg

Rusforsker Sverre Nesvåg har forsket på mennesker med rusproblemer over hele landet.

Foto: Mari Rollag Evensen / NRK

Undersøkelsen avdekker også at alle de 132 kommunene svikter innbyggerne med rusproblemer og psykisk sykdom.

Og problemene er ikke større i Oslo enn i Valdres.

– Rusproblemene er like i små, mellomstore og store kommuner. Ja selv de store byene som har gjennomført kartlegginger, så som Tromsø, Trondheim, Stavanger, Sandnes, Kristiansand og Drammen, har ikke flere kartlagte i forhold til folketall, enn de minste kommunene. Rusproblematikken er altså ikke et storbyfenomen og en opptrappingsplan må derfor bidra til at alle kommuner i landet kan utvikle et bedre hjelpetilbud, sier Nesvåg.

Oversendes helseministeren

Kommunene i undersøkelsen er representative for norske kommuner med tanke på l størrelse, landsdel og sentralitet.

Kartleggingen sendes nå til helseminister Bent Høie som et grunnlag for å lage en opptrappingsplan for rusfeltet.

– Vi er optimister, tross de store utfordringene. Aldri har norske politikere fra alle partier og med helseministeren i spissen, vist større interesse for å bedre situasjonen for personer med rusrelaterte problemer. Nå er datagrunnlaget lagt for å kunne prioritere, sier Emmerhoff Håland.