Kjære alle sammen!
I en av våre aller vakreste julesanger, «Deilig er jorden», synger vi blant annet disse ordene: «Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang». Ved inngangen til et nytt år taler disse ordene ekstra sterkt til oss. Vi legger bak oss et år og tar fatt på et nytt. Samtidig er det som kommer, uløselig knyttet til det som var. Vi bygger samfunnet videre på den grunnmuren som ble bygget av dem som gikk foran oss, og vi bygger for dem som skal komme etter oss. Slekt skal i sannhet følge slekters gang.
Året 2012 ble på mange måter året da det norske folket kunne begynne å se fremover igjen etter tragedien som rammet oss den 22. juli 2011. Den norske rettsstaten fungerte slik den skulle da drapsmannen fra året før ble stilt til ansvar og dømt for sine ugjerninger. 22. juli-kommisjonen leverte en grundig rapport som avdekket alvorlige feil og mangler med det norske beredskapssystemet. Vi må ha lov til å håpe at vi i tiden som kommer vil være i stand til å ta lærdom av tidligere tiders feil og legge grunnlaget for et tryggere samfunn både lokalt og nasjonalt.
I 2013 skal vi markere at det er 100 år siden demokratiet virkelig ble innført i Norge da også kvinnene fikk allmenn stemmerett. Jubileumskomiteen som har ansvaret både for stemmerettsjubileet i 2013 og grunnlovsjubileet i 2014 har laget et spennende og godt program for årets markeringer, og det vil trolig komme flere programposter til utover året. Det er viktig å bruke den anledningen som et stemmerettsjubileum er, til å markere betydningen av å slå ring om folkestyret.
Vi ser dessverre mange eksempler på at folkestyret sliter med å få fotfeste i andre land. De arabiske nasjonene som begynte å se konturene av et demokratisk styresett etter «den arabiske våren» i 2011, er i dag preget av ny uro. Når diktaturets jernhånd er borte, ser vi ofte nye konflikter som tidligere har vært skjult. De nye demokratiene blir utfordret av etniske, religiøse og regionale konflikter. Det er krevende å etablere demokratiske institusjoner med et slikt bakteppe. Det tar tid å etablere et levende demokrati.
Da er det nyttig å bli minnet på hvordan vårt folkestyre ble til. Vi hadde enevelde ved inngangen til 1814. Kongen av Danmark-Norge hadde i prinsippet absolutt makt. Grunnloven som ble vedtatt på Eidsvoll 17. mai, var, sett med samtidens øyne, en av de mest demokratiske i verden, men det var ikke før i 1898 det ble innført allmenn stemmerett for menn. Og, som vi markerer i år, skulle det gå hele 99 år fra vi fikk vår egen grunnlov til hele den voksne befolkningen fikk anledning til å stemme ved stortingsvalg.
I 2013 skal vi igjen ha valg til landets nasjonalforsamling. Også her hos oss har vi gjennom mange år opplevd at valgdeltakelsen har vært synkende, en trend som vi har til felles med mange andre etablerte demokratier. Vi bør bruke stemmerettsjubileet aktivt for å snu den negative utviklingen. Økt fokus på betydningen av å delta i demokratiet ved å bruke stemmeretten er viktig for å bevare og utvikle folkestyret. Derfor er stemmerettsjubileet så viktig for alle.
Det har etter hvert blitt en floskel at Norge er en øy av rikdom i et hav av økonomiske problemer. Jeg vil legge til at det til og med er blitt en farlig floskel. Forestillingen om at det oljerike lille landet på toppen av europakartet er nærmest usårbart i forhold til det som skjer i resten av verden, er faktisk både farlig og feil. Også Norge er dypt avhengig av at det går godt i resten av verden.
Vi ser en stadig tydeligere todeling av norsk eksportrettet næringsliv. Virksomheter som er knyttet til petroleumsbransjen opplever en historisk oppgangsperiode. Bedrifter som lever av å eksportere andre varer, sliter. Høy kronekurs gjør situasjonen ekstra vanskelig for mange av disse. Selv om vi i Haugesund nå opplever at de fleste pilene peker i riktig retning for store deler av vårt lokale næringsliv, skal vi huske at det også her på den norske «gullkysten» finnes mange bedrifter som sliter som følge av den internasjonale lavkonjunkturen. Mennesket, heller ikke vestlendingen, lever, som kjent, ikke av olje alene!
Likevel skal vi glede oss over den suksessen som viktige virksomheter i vår region nå opplever. Aibel, regionens suverent største private arbeidsplass, passerte i 2012 to tusen ansatte ved lokasjonen i Haugesund. Så mange har aldri før arbeidet ved den virksomheten som i år 1900 så dagens lys som Haugesund Mekaniske Verksted, og fortsatt er det helt riktig å si at «det som er godt for HMV, er godt for Haugesund».
Vi ser at det er gode tider for hele det petro-maritime næringsmiljøet i regionen. Ordrebøkene er velfylte, og stadig flere mennesker får arbeid. Det skaper også ringvirkninger for resten av næringslivet i byen og regionen.
En annen næring som har hatt en rivende utvikling de siste årene, er reiselivsnæringen. Destinasjon Haugesund & Haugalandet har i løpet av få år utviklet seg til å bli et effektivt og veldrevet selskap som bidrar til at denne bransjen nå er i kraftig vekst. Vår destinasjon opplever en fin økning i antall gjestedøgn i en tid der mange andre norske reisemål opplever tilbakegang.
Økt aktivitet med flere tilreisende gir mange positive ringvirkninger. Fjorårets nyskapning i Haugesund, Ironman, er et godt eksempel på dette. Et fantastisk arrangement som skapte entusiasme både blant tilreisende og lokalbefolkningen, blir i 2013 mer enn to og en halv gang så stort som i 2012. Juli, som tidligere var «den stille måned» i Haugesund, er plutselig fylt med liv og røre. Det er på en dag som denne på sin plass å rette en spesiell takk til Tone Bendiksen og Ivar Jacobsen for det pågangsmotet de har vist for å gjøre Haugesund til «jernmennenes norske by»! Det er også flott å se hvor riktig det lokale reiselivet har tenkt ved å stille opp som en strategisk samarbeidspartner for den nye idrettsfesten. Dette er et eksempel til etterfølgelse.
I mai 2013 starter en ny epoke i reiselivssatsingen vår. Da legger det første store cruiseskipet til kai på Garpaskjær. Vi vet at det vil få følge av mange flere både i 2013 og 2014, og trolig enda flere i årene som kommer. Denne satsingen er også et godt eksempel på hvor viktig det er at gode krefter makter å trekke i samme retning. Både Karmsund Havnevesen og Haugesund Sentrum AS har vært gode støttespillere for destinasjonsselskapet i det arbeidet som nå bærer frukter, og fra kommunens side vil vi gjøre alt som står i vår makt for å sikre at Haugesund framstår som en attraktiv by å anløpe. Det er ingen tvil om at byen bør ha alle muligheter for å lykkes, og cruisegjestene vil vise godt igjen i byens sentrumsbutikker og spisesteder.
Om et knapt år, i desember 2013, skal bystyret vedta den nye sentrumsplanen. Det er allerede gjort svært mye arbeid for å lage et godt faktagrunnlag for denne planen, og prosessen er således godt i gang. Haugesund Sentrumsforum, som ble opprettet senhøstes 2011, har gjennom hele 2012 hatt viktige sentrumssaker til behandling, og forumet skal være referansegruppe for arbeidet med ny sentrumsplan. Allerede før vi har fått et nytt planforslag på bordet, ser vi at svært mye interessant er i ferd med å skje i sentrum og i randsonen rundt.
Flere nye spennende boligprosjekter er i ferd med å bli realisert. Aibels nye ingeniørsenter på Risøy er innviet og tatt i bruk. Det nye Sjøfartsbygget som inneholder kontorer for tradisjonsrike virksomheter som Østensjø Rederi og R. G. Hagland har tilført byen helt unike arkitektoniske kvaliteter. Restaureringen av Vår Frelsers Kirke nærmer seg fullføring, og kirken blir høytidelig «ny-innviet» 16. juni i år. Den nye flotte lekeplassen på Bytunet er innviet og tatt i bruk, og den har alt blitt en suksess. Rett øst for Karmsundgata er «nye» Haugesund Stadion i ferd med å bli bygget, og det i et forrykende tempo!
Årets julemarked på Rådhusplassen var en fantastisk flott begivenhet som helt sikkert fortjener den olympiske merkelappen «best ever», og igjen ser vi at aktivitet skaper aktivitet.
Vi vet at det også finnes flere byggeprosjekter i privat regi som nærmer seg realisering. I tillegg har bystyret fattet viktige vedtak som vil bety både økt aktivitet og byfornyelse. Bystyret har vedtatt å be om tilbud på bygging av inntil 25 omsorgsboliger for eldre i privat regi i sentrum. Etter at beboerne ved Sentrumsheimen nå har fått nyoppussede og flotte lokaler ved Bjørgene Omsorgssenter, vil Studentsamskipnaden Stord/Haugesund få muligheten til å etablere studentboliger der Sentrumsheimen holdt til frem til i november 2012.
Bystyret har også gitt grønt lys for realiseringen av prosjektet «Fra Bytunet til Byparken», som innebærer at Haraldsgata vil få en total ansiktsløftning langs disse tre kvartalene. På den måten knytter vi også Byparken og Havnaberg Eldresenter tettere inn mot resten av sentrumskjernen.
Det har vært nyttig med grundige debatter om sentrum, men det aller hyggeligste i etterkant er å se at ikke bare haugesunderne, men folk fra hele distriktet, er glade i og opptatt av byens og regionens sentrum. Det er et godt utgangspunkt for innspurten i sentrumsplanarbeidet. Jeg tror vi kan si det samme om sentrum som det en kjent haugesunder sa om seg selv da han rykket inn en annonse i Haugesunds Dagblad med følgende budskap: «Ryktene om min død er betydelig overdrevet!»
Det er mitt håp at både de som bor og driver næring i sentrum og alle andre som er opptatt av sentrumsutvikling, engasjerer seg med synspunkter og ideer når vi nå skal legge det formelle plangrunnlaget for sentrumsutviklingen i årene som kommer. Vi vil få vanskelige avveininger mellom vekst og vern. Byggehøyder blir helt sikkert et hett tema. Vi skal se på trafikkmønster og trafikkløsninger for busser og privatbiler, syklende og gående. Vi skal legge det solide grunnlaget for urban utvikling av byen i midten.
I løpet av våren skal Stortinget vedta ny nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2014-2023. Det er ingen hemmelighet at vi har store forventninger til denne planen. Går det slik vi håper, vedtar Stortinget bygging av helt ny E134 mellom Seljestad og Vågsli, et prosjekt som nå er kalkulert til 5,3 milliarder kroner. Vi forventer også at Stortinget gir klarsignal for bygging av Rogfast, og vi håper på omtale av kryssing av Langenuen og Bjørnefjorden, slik at Hordfast kan bli endelig planavklart for behandling i Stortinget våren 2017. Ferjefri E39 Bergen-Haugesund-Stavanger vil knytte sammen en befolkning som nærmer seg 1 million, og Haugesund vil være byen i midten av Norges mest ekspansive region. En E134 med tilnærmet 100 % vinterregularitet vil ha enorm betydning for næringslivet på begge sider av høyfjellet.
Selv om Stavanger og Bergen ikke vil være landfaste med oss før tidligst om 10-15 år, merker vi allerede effekten av at folk nå tror at prosjektene blir realisert. Flyttestrømmen over Boknafjorden er snudd. Nå flytter det flere folk nordover enn sørover. Folk flytter fra stive boligpriser på Nord-Jæren til attraktive boliger i Haugesundregionen. Bedrifter i Stavangerregionen viser interesse for næringsarealer både på Gismarvik og i resten av vår region. Det er noe spennende på gang, og som by og region må vi nå gjøre som haugesundske sildefiskere alltid har gjort: Når silda viser seg, må vi ha utstyret klar og kaste ut nota på riktig tidspunkt!
Selv om Haugesund nå nærmer seg 2 % årlig vekst i folketallet, tåler vi mer. Næringslivet vårt melder om en stor utfordring; mangel på fagfolk. Derfor må vi legge til rette for tilflytting. Derfor må vi være attraktive. Derfor er det stadig bedre rutetilbudet fra Haugesund Lufthavn Karmøy så viktig. Derfor er et mangfoldig kulturtilbud helt avgjørende. Derfor må vi ha et bevisst forhold til fortetting og boligbygging i sentrum, for alt tyder på at de vi ønsker skal flytte hit, vil være opptatt av å kunne leve det gode urbane livet.
Haugesund har nå mer enn 13 % utenlandske statsborgere blant sine innbyggere, og 60 % av disse er fra EØS-området. Vi vil fortsette å arbeide tett sammen med lokale bedrifter og offentlige arbeidsgivere for å tiltrekke oss kompetent arbeidskraft fra inn- og utland. Det betyr også at vi må oppleves som et åpent og inkluderende bysamfunn blant dem som kommer hit. Vi må skape gode møteplasser og legge til rette for dialog. Dette er blant annet bakgrunnen for at bystyret har bedt rådmannen fremme sak om opprettelse av et innvandrerråd i Haugesund. Det er også bakgrunnen for at bystyret har vedtatt å opprette et internasjonalt ungdomsskoletilbud i Haugesund, slik at utenlandske arbeidsinnvandrere med store barn i familien lettere skal kunne finne seg til rette.
Merkelappen «Den lille storbyen» har ofte blitt brukt for å fremheve de utfordringene Haugesund har som regionsenter for en stor region. Det gjøres nå en stor innsats for å finne løsninger på disse. Den sosiale boligpolitikken er under kraftig omlegging. «De tusen hjem» på Hauge skal avvikles som kommunale boliger og selges som byfornyelsesprosjekt. Bystyret har vedtatt å etablere inntil 30 tidsmessige velegnede boliger for mennesker med
rusavhengighet i tillegg til dem som vil bli fullført sommeren 2013 i regi av Frelsesarmeen.
Arbeidet med å hjelpe flere unge ut av passiv stønadstilværelse er i godt gjenge, og prosjektet «UngJobb» som drives sammen med Haugaland Industri og FK Haugesund har allerede begynt å gi resultater. Mange mennesker gjør en flott innsats for å gjøre kommunens omsorgstjenester enda bedre, og fokuset på folkehelse vil være et bærende element i hele kommuneplanarbeidet vårt.
«Den lille storbyen» skal ikke bare være et begrep som speiler storbyens utfordringer i en mellomstor norsk by. Begrepet «den lille storbyen» symboliserer også en positiv verdi som skal være med på å prege dagens og morgendagens Haugesund. Ett av alternativene for en ny visjon for Haugesund som nå er ute på høring, er «Brobygger for framtiden». At byen vår er broenes by rent visuelt, er ingen nyhet. Det å være en brobygger, har også et helt annet og mer symbolmettet innhold. For å være en god brobygger, må vi tilstrebe storbyens raushet, åpenhet og mangfold, ikke småbyens trangsyn og smålighet.
Bystyret har vedtatt en økonomiplan som tilfører nye ressurser til svært mange viktige formål. Vi styrker hele omsorgsområdet. Skolene får tilført mer penger, og det legges stor vekt på kompetanseheving blant lærerne. Kultursektoren styrkes, slik at vi også på dette området legger til rette for økt attraktivitet. Vi øker satsingen på forebygging og folkehelsearbeid, noe blant annet både sykkelbyprosjektet og gåstrategien er gode eksempler på.
En liten storby som vil være brobygger, må tenke helhetlig. Den skal, som regionsenter, bygge broer mellom kommunene i regionen, kommuner som nå samarbeider bedre og bedre på område etter område. Byen skal være arena for brobygging mellom mennesker, mellom generasjoner, nasjoner og religioner. Byen, sammen med resten av regionen, skal bidra til å bygge broer med resten av Vestlandet for å styrke landsdelen. Vi skal også bygge broer internasjonalt, slik vi blant annet gjør gjennom et stadig tettere samarbeid med vår tyske vennskapsby Emden.
Som sagt, «rogfasteffekten» er ikke noe som kommer når Boknafjorden er blitt ferjefri. Effekten merkes allerede. De som vil investere i Haugesund sentrum, venter ikke til ny sentrumsplan er på plass. De har prosjekter på beddingen allerede. Vi haugesundere har nota klar når silda siger inn på Sletta.
I mai i år vil Trekantsambandet være nedbetalt, og bompengene forsvinner. Regionen mellom Boknafjorden og Bjørnefjorden vil bli enda tettere integrert. Det er denne regionen som vil være kjerneregionen i et område som vil være det sterkeste og mest ekspansive i Norge når fjordene nord og sør for oss er krysset. Vi gjør klokt i å bruke ventetida godt.
Vi har aldri blitt tildelt noen posisjon av nasjonale myndigheter. Når vi har fått en posisjon, er det fordi vi har tatt den. Slik vil det også være i årene som kommer. Viktige fellesfunksjoner som Helse Fonna, Høgskolen Stord/Haugesund og Haugaland og Sunnhordland politidistrikt er blitt til fordi vi ville det. Vi kan miste dem om vi opptrer uklokt. Er vi kloke, lar vi dem få følge av flere. Vi kan bygge sterke regionale strukturer innenfor brann- og redningstjenesten, næringsutvikling, reiseliv og på andre felt. Jo sterkere integrert vi er med hverandre, jo lettere er det for oss å utvikle oss som den sterke regionen i midten.
Haugesund skal være den trygge og rause brobyggeren. Skal vi klare den oppgaven, må vi ha styrke. Styrke får vi bare om vi klarer å legge til rette for vekst og utvikling. Skal vi klare det, må vi være attraktive. Gro Harlem Brundtland hadde rett da hun sa at «alt henger sammen med alt».
Byen og regionen er inne i det som kanskje er den mest avgjørende fasen gjennom historien. Den optimismen som råder og den veksten vi ser, må stimuleres. Som Jostein Grindhaug ville sagt det: «Det er bare å peise på»!
«Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang». Nå legger vi grunnlaget for det gode livet for slektene som skal følge i våre
fotspor. Det kalles også å ta forvalteransvaret på alvor.
Kjære venner!
Det er en stor glede å få lov til å ønske alle haugesundere og venner av Haugesund et riktig godt og løfterikt nytt år!
