Hopp til innhold

Like mange legionellasyke under pandemien – hjemmedusjen kan ha skylda

Bakterien som kan ta liv, gjorde 39 nordmenn syke i fjor. – Unngå stillestående vann i rørene, er et av ekspertens råd.

Sreerekha S. Ramanand, forsker ved NORCE, tar vannprøver i dusjene i Tastahallen i Stavanger.

Forsker Sreerekha S. Ramanand fra Norce tar vannprøver i dusjanlegget i Tastahallen i Stavanger. Jobben gjøres for kommunen.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Selv om utenlandssmitten gikk ned ble like mange nordmenn syke av legionellabakterien i fjor som i årene før.

Forskerne mener det bidrar til å forklare en teori de har hatt lenge.

For vi dusjer hjemme når landet stenger.

– Selv om utbrudd i offentlige anlegg får mest omtale, har vi lenge antatt at hovedsmittekilden har vært dusjen i private hjem. Man er dessuten ikke kjent med at legionella smitter fra person til person. Mindre kontakt med andre personer vil derfor ikke spille inn, sier seniorrådgiver Fredrik Jordhøy i Folkehelseinstituttet, FHI.

Seniorrådgiver Fredrik Jordhøy i FHI.

Seniorrådgiver i FHI, Fredrik Jordhøy, oppfordrer folk til å være oppmerksomme på temperaturen i varmtvannsberederen,

Foto: FHI

I fjor, da landet var nedstengt i lange perioder, ble 39 nordmenn syke. 29 fikk smitten innenlands, og det er to flere enn året før pandemien, viser tall fra MSIS-basen til FHI.

Hittil i år er det rapportert inn 30 sykdomstilfeller. Av disse er 21 smittet i Norge. Sju har ukjent smittekilde, og to er smittet i utlandet.

– Om dette betyr at det er mer smitte fra private dusjer, har vi ikke oversikt over. Vi mangler dokumentasjon, sier Jordhøy.

Vanntemperaturmåler som viser 68 grader.

Veksten av legionellabakterier i vann stagnerer når temperaturen er under 20 grader, og høyere enn 50 grader. Ved 65–70 grader dør bakterien raskere.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Vask dusjslangen

De fleste som blir utsatt for legionellabakterien vil ikke utvikle sykdom, men legionærsyken kan føre til alvorlig sykdom og død hos personer med nedsatt immunforsvar.

Hvorfor har det ikke vært mer fokus på mulig legionellasmitte i private hjem?

– Man har ingen konkret oversikt over hvor stor del av antall smittede i Norge som faktisk smittes hjemme, og forskrift om miljørettet helsevern omfatter ikke private hjem. FHI har fokus på det, og Legionellaveilederen fra FHI har et eget kapittel med anbefalinger om tiltak i private hjem, sier Jordhøy.

Legionellasmitten spres ved at man puster inn bitte små vanndråper i luften.

Disse aerosolene kan stamme fra for eksempel kjøletårn, dusjanlegg, klimaanlegg, boblebad eller høytrykksspylere.

De beste rådene hans er:

  • unngå stillestående vann
  • ikke slå ned varmen på varmtvannsberederen
  • vask dusjhodet og -slangen innvendig med husholdningsklor

Men det er de store utbruddene vi forbinder med legionella.

Radisson Blu Atlantic Hotel

Et kjøletårn på Atlantic Hotel i Stavanger sentrum var smittekilden da sju mennesker døde av legionærsyken i 2001.

Foto: Odd Rune Kyllingstad / NRK

– Blir ikke kvitt det

I 2001 døde sju personer og 28 ble alvorlig syke i Stavanger. Smitten viste seg å stamme fra kjøletårnet på et hotell i sentrum.

Det førte til at kommunen skjerpet rutinene og innførte jevnlige kontroller. Men det er noen «problembarn» i kommunen, med gjentatte legionellautbrudd.

– Det er ekstremt få anlegg som blir helt kvitt det. Det handler om å holde legionellainnholdet på et akseptabelt nivå, sier daglig leder i Tastahallen i Stavanger, Erik Larsen.

Erik Larsen er daglig leder i Tastahallen

Daglig leder i Tastahallen, Erik Larsen, sørger for at vannet i berederne til dusjanlegget holder 70 grader.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

I 2007 ble en person alvorlig syk etter å ha blitt smittet av dusjanlegget der. Da ble hallen stengt. Også i 2012, 2013, 2014 og 2016 måtte hallen stenge på grunn av bakterien.

– Ingen vet hvorfor. Men enkelte plasser har mye av det. Det må jo være at bakterien blomstrer og trives enkelte steder, sier Larsen.

Hver måned sjekkes temperaturen på vannet. Sammen med et klordioksidanlegg og jevnlige kommunale kontroller, skal bakterien holdes i sjakk.

– Det er jo alltid en liten spenning når kontrollørene kommer. Resultatene kan variere, men hittil i år har vi klart å holde åpent, sier Larsen.

Tastahallen i Stavanger.

Tastahallen i Stavanger har vært stengt minst fem ganger på grunn av legionella siden 2007.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Oslo-fontener fortsatt stengt

I Oslo er fortsatt noen fontener stengt etter at fontenen på Youngstorget var smittekilde i 2020.

En ellers frisk mann i 30-årene som jobbet i nærheten ble alvorlig syk etter å ha pustet inn små partikler fra fontenen.

Tørres Rasmussen parksjef Bymiljøetaten

Parksjef i Oslo, Tørres Rasmussen, ble overrasket da det viste seg at en fontene i Oslo spredte legionella.

Foto: Christopher Isachsen Sandøy / NRK

– Det viste seg at kombinasjonen av små vannmengder, vannstøv og svart stein førte til høy temperatur på vannet der. Da trives bakterien, sier parksjef Tørres Rasmussen i Oslo.

Det bygges stadig nye torg og møteplasser i Norge, og vannelementer er populære. Samtidig er det ventet økte temperaturer i takt med klimaendringer.

Oslo tester nå ulike metoder som kan hindre legionellaoppblomstring.

– Vi tester både ultralyd og ionebehandling. Vannet renner ut i fjorden, og vi kan ikke tilsette kjemikalier, sier Rasmussen.

Youngstorget fontene Oslo

Fontenen på Youngstorget i Oslo.

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK

Stavanger skal forske

Det skal også forskes mer på legionella.

Stavanger universitetssykehus (SUS) overtok fra 1. august den nasjonale referansefunksjonen for legionella. Den har til nå vært delt med FHI.

Iren Høyland Löhr, avdelingsoverlege ved mikrobiologisk avdeling ved Stavanger universitetssykehus.

Iren Høyland Löhr er avdelingsoverlege ved Stavanger universitetssykehus, som har spesialisert seg på legionella.

Foto: Odd Rune Kyllingstad / NRK

Prøver fra hele landet skal sendes til Stavanger for smittesporing. Det skal drives forskning og rådgiving.

– Legionella er en bakterie som finnes overalt, og den kan gi alvorlig sykdom og død. Så å lære mer om sykdommen er viktig, sier Iren Høyland Löhr, avdelingsoverlege ved mikrobiologisk avdeling ved SUS.