På skolen ble han stemplet som «evneveik».
Men Ingar Kvia hadde ingen interesse for skolearbeid.
Han ville bare jobbe.

Lastebilmisjonæren

Lastebiler, gravemaskiner og andre mennesker.

Hele livet dreide seg om jobbing og store maskiner.

«Da jeg var 11 hjalp jeg til med å rygge traktorer inntil meieriet.»

«Skolen var ikke en bra plass for meg. Jeg sluttet da jeg var 16»

«Jeg kjørte gravemaskin på dagtid og lastebil kveld, natt og helg»

Da hans kone ville ha ham med på ferie til Afrika, for å besøke noen slektninger, kunne ikke Ingar forstå hva han skulle gjøre der.

Men turen til sykehuset i Haydom i Tanzania, skulle endre livet til Ingar Kvia.

Tanzania ligger på 167. plass i HDI-indeksen.

Det er FNs mål på menneskelig utvikling.

Sykehusdriften er støttet av Norad.

Men maskinparken og ambulanser til sykehuset var ikke prioritert.

Her kunne Ingar hjelpe.

«Jeg klarer ikke å slappe av, når jeg ser hvor urettferdig verden er, så må jeg bare gjøre noe.»

Ingar Kvia

Nå har hver ledige stund i 25 år gått med til å kontakte givere i Norge.

Til å skaffe maskiner som fraktes til Afrika.

Ingar skaffer også landbruksmaskiner.

Matproduksjon er nemlig en viktig inntekt for sykehuset.

«Nye maskiner, nytt utstyr, alt har blitt bedre med Ingar. Han er Haydoms hjerte.»

Michael Jackson, ambulansesjåfør

Alt han gjør foregår i løpefart.

«Søvn? Det blir nok altfor lite. Kanskje bare to timer i døgnet.»

Ingar Kvia

Engasjementet har smittet.

Hjemme på Jæren vil tusenvis være med og hjelpe.

Hvert annet år holder han auksjon.

Siste gang samlet han inn 1,8 millioner kroner.

Nå har sykehuset en fullt utstyrt ambulanse.

Og flere kjøretøy som takler dårlige afrikanske veier.

Selv om han snart blir 70, har han ingen planer om å bli pensjonist.

«Jeg vil videre. Jeg håper jeg skal få holde på lenge til, for jeg skal hjelpe mange folk ennå.»

Ingar Kvia

Og ved sykehuset i Tanzania er det ingen som kaller ham evneveik.