Mange rusavhengige har droppet ut av behandlingen den siste tiden. Kine er en av dem.
Hun har fått livet tilbake etter mange år som rusavhengig.
Men nå kan alt rakne.
Ruspasientene som må ta regningen
Hun har ikke råd lenger.
Hun har en gammel gjeld på 1,2 millioner kroner fra tiden som rusavhengig.
34-åringen har søkt om offentlig gjeldssanering og kan ikke risikere flere inkassovarsler.
«Det er veldig fortvilende. Jeg har holdt meg mye for meg selv, og angsten har blitt verre.»
I over 20 år har ruspasienter fått gratis legemiddelassistert behandling (LAR) her i landet.
Men sykehusøkonomien har blitt trangere.
Derfor må mange LAR-pasienter betale egenandel på 375 kroner per konsultasjon. Prisen gjelder for lege-, terapi- og veiledningstimer, mens medisin er unntatt.
«Det første jeg tenkte på, var at nå kommer det til å gå til helvete for mange rusavhengige. »
Selv fikk han panikk da sykehuset krevde betaling.
«Jeg tenkte på gjelden min, mat, barnebidrag, strøm og helseutgifter. Jeg visste at jeg ikke hadde en sjanse.»
Norman har stukket sprøyter overalt på kroppen siden han var 17 år. Nå er han LAR-pasient og ufør.
Han har blodpropp i begge beina og buken, og tar blodfortynnende medisiner med sprøyte. Han venter på operasjon.
Metadon-tabletter blir levert på døren tre ganger i uken.
Medisinen hjelper ham til å holde seg unna heroin.
I tillegg går han i gruppeterapi. Her deler de styrke og håp.
«Jeg ruset vekk følelsene. I terapitimene blir jeg kjent med dem. Hva vil det si å være trist, for eksempel. »
Ifølge Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) får de fleste LAR-pasientene metadon eller buprenorfin som medisin, og mer enn halvparten blir bedre.
Han søkte Nav om pengestøtte til behandlingen, men fikk beskjed om å legge ut beløpet selv og så få tilbakebetalt. De pengene har han ikke.
Derfor prøver han å få inn noen ekstra kroner på ting han har kjøpt brukt og selger videre for å få råd til å betale terapitimene.
Ifølge Seraf blir risikoen for overdosedødsfall redusert betraktelig med LAR. Dødeligheten halveres.
Klara Veronika Tobiassen møter opp til terapitimene, men betaler ikke.
«Det er skamdyrt, og jeg har ikke penger til å betale med. »
«Så nå får jeg inkassovarsler hele tiden.»
Hun håper at Nav skal hjelpe henne.
Ifølge Seraf lever 98 prosent av LAR-pasientene på trygd.
Hun var 15 år gammel første gang hun prøvde rusmiddel. Det gikk i opiater, amfetamin og piller. Terapitimene hjelper henne til å rydde opp i et langt rusliv.
«Jeg har fått livet mitt tilbake med LAR-behandlingen.»
«Jeg har fått min egen leilighet, har en døgnrytme, trener og henger meg ikke opp i vonde følelser lenger. »
«Jeg har fått hjelp til å lære om egne følelser. Nå har jeg kontakt med familien igjen.»
Hun trives i eget selskap og har funnet nye ting å fylle hverdagen med.
«Når man mister seg selv ...»
«... må man bli kjent med seg selv på nytt.»
Hun er også blitt mentor, og hun støtter andre som trenger hjelp til å leve rusfritt.
I mellomtiden er det stadig flere i terapirommet som faller ut.
«Vi er bekymret for dem som faller ut, for vi vet jo at de mister verdifull behandling. Det rammer ikke bare dem selv, men også resten av familien.»
«Bare det å venne seg til å leve rusfritt, samtidig med ryggsekken full av problemer, dårlig helse og stor gjeld, er en stor og omfattende jobb.»
Selv om Kine ikke har råd til terapitimene, prøver hun å holde fast på rutinene sine.
Kine var langt nede før hun startet i terapitimer. Hun brukte rusen som selvmedisinering for å dempe vonde følelser.
Ifølge Seraf har LAR-pasienter en betydelig større grad av psykiske og somatiske problemer enn andre, og betydelig høyere dødelighet.
Nå er hun redd for hva som kan skje når behandlingen har stoppet opp.
Hun håper at helsemyndighetene snart våkner opp og ser hva som er i ferd med å falle i grus.
Helse- og omsorgsdepartementet sier til NRK at de vil vurdere en regelendring.
– Vi har blitt klar over situasjonen, og jobber for en snarlig avklaring etter at et samlet fagmiljø har bedt oss om det.
Det sier statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helsedepartementet.
Men Bekeng påpeker samtidig at det er en rekke dilemmaer knyttet til konsekvensene av en regelendring.
– Det er utfordringer med dette fordi en regelendring vil bety en forskjellsbehandling opp mot andre pasientgrupper.
Saken skal endelig opp i Stortinget.
Journalist
Cathrine Oftedahl
Fotograf
Øystein Otterdal
Ansvarlig redaktør: Vibeke Fürst Haugen
Nettsjef: Hildegunn Soldal