Langeland ble konfrontert med sin hemmelige Facebook-profil

– Det vil jeg ikke kommentere, sa en betuttet Nils Rune Langeland da regjeringsadvokat Hilde Lund spurte ham om han hadde opprettet en ny Facebook-profil under navnet «Knut Berg».

Den sparkede professoren slettet sin offentlige profil etter mediestormen sommeren 2017, da det ble kjent at han hadde sendt seksualiserte meldinger til forskjellige kvinner.

Dette informerte han ledelsen i Universitetet i Stavanger (UiS) om, men han nevnte ikke at han kort tid senere opprettet en hemmelig profil under et falskt navn.

Langeland var tydelig ubekvem med spørsmålet og nølte lenge før han til slutt innrømmet at det stemte.

– Ja, jeg opprettet en profil for å være anonym og beskyttet. Det var for å overvåke den veldige hetsen som var mot meg, svarte han.

• LES OGSÅ: Staten om sparket professor: – Trakasserende oppførsel

Kranglet med kjæreste til «varsler»

Ifølge Lund var det mange opphetede meldinger mellom «Knut Berg» og kjæresten til skribent og samfunnsdebattant, Eline Lund Fjæren.

Hun var den som offentliggjorde flere seksualiserte meldinger sendt fra Langeland til ulike kvinner, deriblant til forfatter Maria Kjos Fonn.

Nettstedet Khrono skrev om meldingene, og brukte fullt navn på Langeland. Større medier som NRK og VG fulgte opp.

– Han var en av de verste hetserne jeg kom i krangel med, sa Langeland om kjæresten til Lund Fjæren.

Nils Rune Langeland har saksøkt Kunnskapsdepartementet etter å ha fått sparken som professor ved Universitetet i Stavanger (UiS) høsten 2017. Han mener avskjeden bygger på ugyldig grunnlag.

Han inntok mandag vitneboksen og gikk til angrep på media, som han gir mye av skylden for at han nå må slåss i retten for å få jobben tilbake. Han forklarte seg også om de tekstmeldingene som hadde skapte mediestormen i fjor sommer.

• LES OGSÅ: Sparka professor meiner han har fått yrkesforbod – kallar jobbintervju for «inkvisisjon»

Kalt inn på teppet for Facebook-bruk

Rettsdagen tirsdag fortsatte med Langelands forklaring, og blant annet ble hans generelle bruk av Facebook et tema i dag.

Det kom frem at arbeidsgiver hadde kalt ham inn på teppet tre ganger på grunn av ytringer på Facebook som var nedsettende mot blant annet ledere på universitetet og en pakistansk restaurantarbeider.

– Man må huske på at jeg også blir utsatt for mye hets, sa Langeland.

– Jeg oppfatter det slik at arbeidsgiver ikke helt hadde oversikten over dette slagfeltet. Jeg synes heller ikke at jeg har vært så ekstrem eller kontroversiell i disse debattene.

Sendte melding med seksuelle undertoner til bedriftssykepleier

Langeland ble også konfrontert med en melding han hadde sendt til bedriftssykepleieren som skulle følge opp rusavtalen UiS hadde med ham.

«Skulle ønske du var min domina», skrev Langeland. Den ble sendt etter mediestormen sommeren 2017, og Langeland hevder det hele dreier seg om en spøk.

– Vi hadde en god og åpen tone. Det var en vennlig, spøkefull melding. Som ikke skilte seg fra tonen tidligere, svarte han.

Sykepleieren var innkalt som vitne i rettssaken tirsdag. Hun bekreftet det Langeland sa om at de hadde en god og åpen kommunikasjon, men at hun følte at den meldingen var upassende.

– Jeg synes ikke det var en forlengelse av en tone vi hadde, og følte ikke det var åpent for den type kommunikasjon, sa hun.

– Ga Langeland uttrykk for at han hadde misforstått kommunikasjonen, ville hans advokat Kjell M. Brygfjeld vite.

– Jeg mener å huske at han sa det var ment som en spøk fordi vi hadde en åpen og lett tone, sa sykepleieren.

– Burde fulgt opp AKAN-avtalen

Flere andre vitner innkalt av Langelands advokat vitnet tirsdag.

Det sentrale for Langeland er en avtale han og UiS inngikk 30. august 2017 om et behandlingsopplegg, en såkalt AKAN-avtale, for hans alkoholbruk. Da Langeland noen dager etter kom beruset på jobb, fikk han sparken.

Langeland og hans advokat mener behandlingsopplegget tar høyde for slike tilbakefall fra ansatte med rusproblemer, og at UiS derfor ikke hadde grunn til å sparke Langeland.

Seniorrådgiver Jarle Wangen i AKAN forklarte hvordan behandlingsprogrammet fungerer og det var flere karaktervitner som beskrev Langeland som en svært dyktig og kreativ fagperson.

I tillegg var ansattrepresentant og professor ved UiS, Svein Erik Tuastad, innkalt som vitne. Han tok dissens da avskjedssaken mot Langeland kom opp i Styrets ansettelsesutvalg ved UiS i november i fjor.

– Slik jeg oppfattet det, så var ikke tenkemåten i AKAN fulgt. Nå som det var på plass et opplegg så ville det vært bedre å gi Langeland en sjanse ettersom han nå var kommet i gang, og ikke «rushe», sa han.

– For meg så var det vanlig i et AKAN-opplegg at man skulle følge dette opp skikkelig. Det var den viktigste grunnen til at jeg var imot å avskjedige han.