Kvinnegruppa Ottar får prisen for innsatsen med å sette viktige kjønnspolitiske spørsmål på den politiske dagsorden. Siddisprisen deles ut av Stavanger journalistlag.
I vedtektene står det at ”Siddisprisen deles ut til en person, gruppe eller organisasjon i Stavanger eller Sør-Rogaland som på en særskilt måte har bidratt til å skape en åpenhet og/eller debatt.”
Kvinnegruppa Ottar ble sitifet i Stavanger i 1991. Selv om gruppen nå er landsomfattende, har den hele tiden hatt tyngdepunktet i Stavanger.
Pioner
”Ottar” var tilnavnet til Elise Ottesen-Jensen, prestedatter fra Høyland som ble en pioner i kampen for seksualopplysning og kvinnefrigjøring i Sverige.
Kvinnegruppa Ottar har gått i bresjen for å reise en debatt om porno, prostitusjon, kommersiell utnytting av kvinnekroppen, voldtekt og andre former for vold mot kvinner og barn.
I senere år har gruppen også engasjert seg i nye problemstillinger som surrogati og ”skjønnhetstyranni”.
Asta Beate Håland har i mange år vært sentral i kvinnegruppen Ottar.
Foto: Eirin Larsen / NRKEkstreme
I begrunnelsen heter det også:
"Gruppa har stått for standpunkt som til å begynna med ofte er blitt stempla som ekstreme, men som etter kvart er blitt allment aksepterte i samfunnet. Sexkjøpslova er eit aktuelt eksempel. Kvinnegruppa Ottar har med sin samfunnskritikk gitt viktige bidrag til ei sterkare bevisstgjering omkring relasjonane mellom kjønn og makt, som i sin tur har endra den offentlege debatten omkring desse spørsmåla."
Videre heter det:
"Kvinnegruppa Ottar har vore ein modig, krass og kontroversiell aktør i samfunnsdebatten. Når fjorårets prisvinnar Per Fugelli seier at norsk debatt er feig, og at ”det ligg bomull over landet”, er det ikkje ein kritikk som rammar Ottar.
Gruppa har rista oss ut av komfortsonen med sine mange provoserande utspel og aksjonar. Men gruppemedlemmene har også betalt ein pris for motet. Det siste året har det vore sterkt søkelys på trakassering av personar, spesielt unge kvinner, som markerer seg i den offentlege debatten. Ottar har heilt frå starten vore utsett for ein hets som går langt utover den motstand ein må venta seg når ein tar tydelege standpunkt. Kvinnene i gruppa har stått oppreist i dei mange stormane. Dermed er dei også blitt eit forbilde for andre."
