NRK Meny
Normal

Kunstnerens barnebarn mener det er uetisk å selge skulptur

Stavanger fikk «Figure of landscape» til redusert pris i 1968, og derfor blir det helt galt å selge skulpturen på det åpne markedet, mener Sophie Bowess, Barbara Hepworths barnebarn.

Skulptur, Figure of landscape

Stavanger fikk skulpturen til redusert pris, trolig halv, da «Figure of landscape» kom til byen i 1968, mener kunstnerens barnebarn. her fra avdukinga.

– Dette er det eneste Hepworth-kunstverket som er tilgjengelig for allmennheten i Norge. Det ville være beklagelig å selge det, heter det i en uttalelse fra Sophie Bowess, barnebarnet til Barbara Hepworth, som har laga skulpturen Stavanger har snakka om siden midten av april.

For å få penger til kunsthall vil Stavanger Kunstforening selge skulpturen, og i påskeuka blei den tatt ned fra sokkelen sin og skal nå klargjøres for salg på en kunstauksjon (Christie's) i London.

Familien begrunner ståstedet med at Stavanger fikk skulpturen til redusert pris da den blei satt opp i byen i 1968.

Harald Røstvik

Harald Røstvik, professor i arkitektur.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

– Tror det var halv pris

– Vi tror det var halv pris. Derfor er et salg uetisk, skriver Hepworth ifølge Røstvik.

Uttalelsen fra kunstnerens familie er gitt gjennom sivilarkitekt og professor i arkitektur, Harald N. Røstvik. Han blei kontakta av familien på fredag, og spurt om han kunne formidle det de omtaler som ei «bekymringsmelding».

– Sjøl om loven i et gitt tilfelle tillater at du kan gjøre et eller annet, finnes det ofte et høyere prinsipp som burde stoppe en fra å gjøre dette. Tilfellet Hepworth-salget er et slikt tilfelle, skriver Røstvik i en e-post til NRK.

«Regrettable to see it sold»

Sophie Bowess er også styremedlem i Hepworth Estate, som forvalter kunsten hennes, ifølge Røstvik.

Slik lyder hele uttalelsen:

«Barbara Hepworth sold a cast of Figure for landscape to Stavanger Kunstforening in 1968. She made a very significant reduction on the price, as it was for a public collection. We believe this reduction was half price. In these circumstances, we feel it’s unethical for the work to be resold by Stavanger for short-term financial benefit. As this is the only Hepworth in a Norwegian public collection, it would be additionally regrettable to see it sold.»

– Forhold mellom foreninga og etterfølgerne

Etter at Stavanger Kunstforenings planer om salg blei kjent i påska, blei kommuneadvokaten bedt om å finne ut om dette var lov. Svaret blei lagt fram for bystyrepolitikerne sist uke, og gir intet håp for de mange kunstinteresserte som er mot salget.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Skulpturen er fjerna

Skulpturen, slik den sto før påske, og den tomme plassen etter at den blei fjerna i påskeuka.

Foto: Einar Espeland / NRK

Så lenge et salg ikke er brudd på noen avtale mellom kunstneren og Stavanger Kunstforening, ser ikke kommunen noen hindringer i veien.

– Dette spørsmålet er et forhold utelukkende mellom kunstforeningen og Barbara Hepworths rettsetterfølgere, og faller etter kommuneadvokatens vurdering utenfor det Stavanger kommune har anledning til å gå inn på, står det i redegjørelsen ordfører Christine Sagen Helgø la fram for bystyret 28. april.

– Vil slette en del av historien

Ordføreren presiserte imidlertid også:

– Et salg vil være et stort tap for kunstbyen Stavanger. Skulpturen, som Stavanger kommune i 1968 gjorde det mulig å erverve, er blant byens aller flotteste og mest verdifulle kunstverk. Et salg vil gjøre Stavangers skulpturpark fattigere, frata byens befolkning en god kunstopplevelse, og slette en del av Stavanger Kunstforening og byens kulturhistorie.

Overfor Stavanger Aftenblad kommenterer styreleder i Kunsthall Stavanger, Eirik Moe, saken slik:

– Salget er svært beklagelig, og ingen enkel avgjørelse. (...) Dette er en beslutning som styret og flertallet av medlemmene på årsmøtet i Kunstforeningen har vært enige om, da vi så på dette som siste utvei for å redde institusjonen. Dette er den eneste grunnen til at skulpturen nå selges.

Røstvik kan ikke overfor NRK utdype hva familien ønsker å oppnå med bekymringsmeldinga.

– Det er dette jeg har fått i oppgave å si i første omgang. Hva de foretar seg, vil eventuelt vise seg de neste dagene, sier han.