– Den alminnelige surhet er ikke mitt anliggende

Og han jobber fortsatt tolvtimersdager i atelieret i Hillevåg.

– Jo mer man jobber, jo mer krefter får man, og det er lurt å gå hjem på en opptur, som i engelske kriminalserier.

– Du skaffer deg en «cliffhanger»?

– Nettopp. Slik at man må tilbake og fortsette.

Feires hele året

Jubileet skal feires med bøker og dokumentarfilm, seminar og festkonsert. Lørdag åpner en retrospektiv utstilling ved Sølvberget galleri i Stavanger kulturhus. Senere i år skal han stille ut i Moskva.

Pahr-Iversen er innkjøpt av Nasjonalgalleriet og flere andre museer, og bildene henger også i mange private hjem i Stavanger. Få nålevende kunstnere i byen har en så sterk posisjon i folks bevissthet. Maleriene er «overalt» – på hotell, i kapell og styrerom.

De fargerike bildene avslører sans for både botanikken og skaperverket.

Herbarium-bildene er som kirurgiske snitt i kropper og vekster, mens Ikon-serien er inspirert av gresk-ortodokse helgenbilder.

• LES OGSÅ: – Det er galskap å selge arvesølvet

Driver ikke med skaperi

Stavanger Aftenblad omtalte ham nylig på lederplass som «ein målar for lyset og livet»; en beskrivelse han kjenner seg igjen i:

– Ja, noe annet ville være nokså vanvittig i min situasjon. Det ville være skaperi.

– Såpass?

–Man kan jo ikke finne opp sorg. Jeg har hatt min del, men jeg kommer med sorg omdannet til noe annet, nemlig livsenergien. Troen på at hvis du jobber hardt i dag, så kan det bli bedre i morgen. Så enkelt.

– Noen er mer negative?

– Ja, men altså, når de ser ut på et landskap i sol. Hva skal de så gjøre med det? Det er jo helt umulig. Å baktale livet har aldri vært noe for meg.

– Men det er mye elendighet i verden?

– Ja, men det ville være tåpelig å tro at man kan lage kunst på vegne av andres fornedrelse og sorg. Det ville være umoralsk etter min mening. Man må lage kunst ut ifra sin egen situasjon.

Framtredende kunstner

Kunstkritiker Trond Borgen skriver bok om Pahr-Iversen, som han mener er en framtredende kunstner:

–Han slo seg inn i norsk billedkunst med fynd og klem på slutten av 50-tallet, og der har han blitt siden.

– Hva ligger i boktittelen din – «Det krumme skal bli rett»?

– Han er modernist, og retter ut de bøyde linjene som er i figurativ kunst. Dessuten stammer uttrykket fra Bibelen, og visjonen om at det triste og traurige livet på jorden skal forvandles til noe bedre. Det er jo det han alltid har malt; at livet er grunnleggende godt.