ChatGPT skaper hodebry for lærestedene – nasjonale retningslinjer kan bli en realitet

Helt siden teknologiselskapet OpenAI lanserte sin samtalerobot ChatGPT i november har kunstig intelligens blitt tilgjengelig for stadig flere mennesker.

Hvis du limer inn en oppgavetekst i ChatGPT, er det fullt mulig å få en akademisk besvarelse i retur.

Den kan oppnå gode karakterer i skolen og ved høyere utdanning.

Dette gir rom for juks som er vanskelig å oppdage.

Mange bruksområder i akademia

Josefine Stokland (25), Cathrine Christensen (26) og Cathrine Fagerland (25) studerer alle økonomi ved Universitetet i Stavanger. På spørsmål om de noen gang har testet ChatGPT, kommer det unisont:

– Vi bruker det nå! Vi bruker det nå som vi skriver master.

Christensen mener ChatGPT er et positivt digitalt virkemiddel som har flere bruksområder.

– Jeg har prøvd å finne problemstillinger til masteren gjennom den, og jeg har bedt den hente ut relevante artikler som jeg kan bruke som kilder.

– Hjemmeeksamen mest utfordrende

Tom Ryen er leder Institutt for data- og elektroteknologi ved Universitetet i Stavanger (UiS).

– Det er ved hjemmeeksamener at det nå kan bli mer utfordrende, sier han.

Ryen står i en spesiell situasjon. Han jobber med kunstig intelligens i det daglige, og han er også ansatt ved universitetet.

Både Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Fakultet for utdanning og humaniora har hatt besøk av instituttlederen. På begge fakultetene benyttes hjemmeeksamener.

Ryen snakker om hvordan fakultetene kan forholde seg til KI på en konstruktiv måte.

– Kildekritikk og god dømmekraft er menneskelige egenskaper som det vil bli mer bruk for nå, hevder Ryen.

Det finnes program som kan avsløre tekster generert av KI. Disse kan likevel aldri bli 100 prosent sikre, sier han.

– De kan avdekke bruk av KI med cirka 90 prosent sannsynlighet. Det er ikke godt nok med tanke på plagieringssjekk. Dessuten kan man mistenkeliggjøre studenter som har vært redelige. Derfor vil jeg fraråde bruken av slike avsløringsverktøy.

Vil sikre lik praksis

Kunnskapsdepartementet vurderer nasjonale retningslinjer for å komme problematikken i møte, sier Oddmund Løkensgard Hoel.

Han er statssekretær for Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

– Det er viktig at universitetene og høyskolene samarbeider om hvordan de håndterer dette for å få en mest mulig lik praksis for studentene, sier han, men avviser ikke at det kan komme et regelverk.

– Vi vil vurdere om det bør lages en nasjonal veileder for behandling av fuskesaker for å bidra til denne samordningen, sier han.

Tradisjonelle eksamener er utrydningstruet

Også i skoleverket er ChatGPT blitt en snakkis. På St. Olav videregående skole i Stavanger håper de ansatte at samtaleroboter kan bli et nyttig hjelpemiddel i skolearbeid.

Prøver på skolen kunne avdekket det, men lektor Inge Rykkje ønsker ikke flere skoleprøver.

– Eksamen, slik vi er vant med, er i ferd med å bli en dinosaur. Å «presskrive» i fem timer gir ikke livsmestring.

Muntlig, penn og papir

Lærerne mener det er mulig å bytte ut tradisjonelle eksamensformer med flere muntlige vurderinger, men at dette igjen vil kreve økt ressurs- og tidsbruk for de ansatte.

Avdelingsleder Ellen-Kristine Endresen Helgeland ønsker å finne gode måter å bruke KI på i undervisningen.

– Å være politi og prøve å finne ut om noen har brukt ChatGPT blir som å slåss mot vindmøller baklengs inn i framtiden. Det vil bli et hjelpemiddel på lik linje som da kalkulatoren kom.

Adjunkt Anne Lise Fjeldså anerkjenner likevel at skolen må omstille seg for å unngå at ny teknologi blir brukt til juks.

– Fra før av har vi jo oversettelsesplattformen Apertium, som elevene har brukt til å oversette fra bokmål til nynorsk. Da elevene begynte å bruke den, la vi merke til at nynorsken plutselig var blitt så rasende god. Også da måtte man tenke nytt. Senest i dag snakket jeg med en lærer som hadde nynorskprøve med penn og papir.

Foreløpig ingen lovendring

Hedda Birgitte Huse i Utdanningsdirektoratet tror skoleprøver med begrensede hjelpemidler kommer til å bli mer relevant i grunnskolen og videregående, men påpeker at vurderingsfeltet er i konstant utvikling.

– Å avgrense bruk av hjelpemidler kan nok ikke være eneste løsning her, særlig når det gjelder vurdering som skal hjelpe elevene videre i læringen.

Selv om Kunnskapsdepartementet vurderer en nasjonal veileder til høyere utdanning, er det foreløpig ikke aktuelt å gjøre endringer i universitets- og høyskoleloven, ifølge statssekretær Hoel.

– Vi har foreløpig konkludert med at det ikke er behov for lovendringer. Teknologi og måter å fuske på utvikler seg hele tiden. Loven sier noe om hvilke reaksjoner institusjonene kan bruke i fuskesaker, men å detaljregulere hva som regnes som fusk, vil bli for rigid.

På Universitetet i Stavanger er Tom Ryen er enig.

– Det er bra vi unngår detaljregulering fra departementsnivå. Så må vi se om det etter hvert skulle oppstå behov for endringer i forskrifter og regelverk.

Grenser til juks

Økonomistudentene ved UiS streker opp en linje i sanden mellom hva de mener er juks og vettug bruk.

Juks er «klipp, kopier og lim inn», men hvis man klare å bake det inn i eget materiale, så er det bare et hjelpemiddel, hevder Cathrine Fagerland.

Josefine Stokland har følgende oppfordring til utdanningsinstitusjonene:

– Universitetene må gjøre om på hvordan de lager akademiske oppgaver. ChatGPT bør ikke svartmales. Det er et tipp topp verktøy, så da må man heller vri om på oppgavene.