NRK Meny
Normal

Advarer mot overvåkning og angiveri på universitetene

Regjeringen vil at norske universiteter skal bli mer aktive i å forhindre radikalisering blant studenter. Studentleder Kai Steffen Østensen advarer mot angiverkultur.

Kai Steffen Østensen

Kai Steffen Østensen, leder for studentorganisasjonen ved Universitetet i Agder og sentralstyremedlem i Norsk studentorganisasjon, mener det har blitt vanskeligere for mange minoriteter på norske universiteter og høgskoler de siste årene.

Foto: Studentorganisasjonen i Agder

– Jeg har møtt studenter, både med muslimsk bakgrunn og annen kulturell- og religiøs bakgrunn, som opplever at det noen ganger er vanskelig å være seg selv i studiehverdagen fordi debatten om ekstremisme florerer i media og på institusjonen, sier Kai Steffen Østensen.

Lederen for studentorganisasjonen ved Universitetet i Agder og sentralstyremedlem i Norsk studentorganisasjon frykter at disse studentene nå vil få det enda vanskeligere.

Regjeringen vil nemlig at norske universiteter og høgskoler skal bli mer aktive i å bekjempe radikalisering og ekstremisme. Fredag er Kunnskapsdepartementet med og arrangerer en konferanse om temaet i Stavanger, der ansatte i sektoren skal «utveksle erfaringer» på feltet.

– Trenger et kritisk akademia

Østensen advarer mot at dette arbeidet ikke resulterer i en angiverkultur.

– Det er viktig at vi ikke skaper en kultur hvor man skal angi ulike studenter og ansatte fordi de mener noe som er en ytring av ekstrem karakter. Vi er helt avhengig av et akademia som tør å være kritisk og som tør å tenke høyt, sier han.

Studentlederen får støtte fra Martin Sjøen, stipendiat ved Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS) ved Universitetet i Stavanger (UiS).

– Blir det for mye fokus på overvåkning, vil man ofte se at studenter, og da gjerne minoriteter, vil drive å selvsensurene seg selv, sin religion og sin bakgrunn, sier han,

8000 mistenkte studenter

I Storbritannia har ansatte på universiteter plikt til å melde fra hvis studenter har ekstreme meninger. Dette resulterte blant annet i at myndighetene på ett år fikk inn meldinger om 8000 unge mennesker som angivelig kan bli potensielle terrorister, ifølge en rapport fra det britiske innenriksdepartementet.

– Erfaringer fra Storbritannia, men også fra andre europeiske land og USA, er at for mye sikkerhetstenkning i høyere utdanning kan gå på bekostning av demokratiske rettigheter og akademiske friheter som toleranse, frihet, ytringsfrihet og trosfrihet, sier Sjøen.

Avviser britiske tilstander

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) avviser at det vil bli britiske tilstander på norske læresteder.

– Vi ønsker ikke et overvåknings- og angiversamfunn. Universiteter og høgskoler skal ikke lage nærmest lister over folk som har kontroversielle synspunkter, sier han.

Torbjørn Røe Isaksen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) da han besøkte Høgskolen i Oslo og Akershus i fjor sommer.

Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Ifølge Røe Isaksen skal mener universitetene og høgskolene først og fremst må jobbe med forebygging.

– Skole, utdanning, og høyere utdanningsinstitusjoner er utrolig viktige. Kanskje først og fremst fordi det er arenaer hvor vi alle sammen lærer om og praktiserer demokrati, sier Torbjørn (H).

– Må forhindre frafall

Studielederen Østensen peker på at radikaliseringsprosesser oftest starter når studenter faller fra og ikke føler tilhørighet.

– Derfor må vi blant annet sikre at vi har kollokviegrupper hvor forelesere lager gruppene på forhånd i stedet for at studentene selv skal finne sammen. Vi trenger et system som sikrer god veiledning, oppfølging og nok vitenskapelig ansatte. Og vi må jobbe for at studentene har et godt sosialt tilbud utenom studiene, sier Østensen.