Hopp til innhold

Krystle har ti år med sykepleiererfaring i USA – får ikke jobbe i Norge

Da koronapandemien traff Norge, ble intensivsykepleiere mangelvare. Men fordi deler av Krystle Myklebust sitt vitnemål er digitalt, kan hun ikke jobbe som sykepleier i Norge.

Krystle Myklebust

Krystle Myklebust har over fem års erfaring fra intensivavdeling.

Foto: Anders Haualand / NRK

– Jeg har masse erfaring med det avanserte utstyret som brukes på intensivavdelinger, og trives veldig godt der. Likevel får jeg ikke bidra i mitt nye hjemland, sier Krystle Myklebust.

Etter å ha jobbet fem år på intensivavdelingen ved Houston Methodist Hospital, et av de største sykehusene i USA, flyttet Myklebust til Norge sammen med sin familie.

Hun startet raskt på norskopplæring for å kunne jobbe her.

Totalt har hun jobbet som sykepleier i over ti år. Og hennes erfaring fra intensivavdelinger har vært en ettertraktet vare under pandemien.

Krystle Myklebust

Myklebust får ikke jobbe som sykepleier, siden deler av vitnemålet hennes er digitalt.

Foto: Anders Haualand / NRK

– Jeg sendte inn en søknad, siden jeg visste det var stort behov for sykepleiere med erfaring fra intensivavdeling, og jeg ville gjerne hjelpe, sier hun.

Krever to vitnemål

Etter seks måneder uten svar, fikk hun beskjed om å sende inn alle dokumentene fra utdanningen.

Myklebust må sende inn to vitnemål for å godkjennes av Helsedirektoratet.

Ett fra University of Texas (UT) der hun fullførte utdanningen sin, og et fra Lone Star College der hun tok grunnutdanningen.

Vitnemålet hennes fra UT har alle karakterene fra både UT og Lone Star, men direktoratet krever likevel at hun sender inn vitnemålet fra Lone Star.

Problemet er bare at Lone Star ikke sender vitnemål gjennom posten, slik direktoratet krever. De sender en digital versjon isteden.

Det aksepterer ikke Helsedirektoratet.

Anne Farseth i Helsedirektoratet.

Anne Farseth er avdelingsdirektør for autorisasjon i Helsedirektoratet.

Foto: Rebecca Ravneberg / Helsedirektoratet

I en e-post til NRK forteller avdelingsdirektør Anne Farseth i Helsedirektoratet at de som utgangspunkt krever samme dokumentasjon fra alle søkere med utenlandsk utdanning.

– Deling av utdanningsdokumenter digitalt sendt i lenker, godkjennes ikke da lenker med deling av data fra ulike portaler som regel har en utløpsdato. Utløper lenken før søknaden behandles, vil Helsedirektoratet ikke få tilgang til søkers utdanningsdokumenter, skriver hun.

– Vanskelig å forstå

Samfunnet blir stadig mer digitalisert, og de fleste dokumenter sendes allerede i digital form. Derfor syns Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet, at helsedirektoratets begrunnelse er vanskelig å forstå fra et personverns perspektiv.

Bjørn Erik Thon

Bjørn Erik Thon er direktør i Datatilsynet. Han syns direktoratets begrunnelse er vanskelig å forstå.

Foto: Åsa Mikkelsen / Datatilsynet

– Digitale arkiv-løsninger har ofte flere fordeler enn et analogt, og jeg har vanskelig med å forstå hva som er problemet med å arkivere et digitalt dokument. Hvis man trenger det på papir så burde det uansett være mulig å skrive ut dokumentet, sier direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon.

Thon trekker fram helsesektoren som et godt eksempel på fordelene med digital-arkivering.

– Det er mye enklere og sikrere å ha alle pasientjournaler i et digitalt system, enn hvis man skulle ha alt i papirformat, sier Thon.

Han presiserer også at det kan være lover eller regler han ikke er kjent med, som ligger bak kravene fra direktoratet.

– Frustrerende

Etter mye fram og tilbake med Helsedirektoratet, fikk Krystle Myklebust foreldrene sine i Houston til å skrive ut vitnemålet fra Lone Star, og sende det til direktoratet.

– Jeg sa at hvis de var bekymret for juks, kunne de sammenligne karakteren med det som står på vitnemålet fra UT, siden det er de samme karakterene, sier hun.

Det var heller ikke nok, siden dokumentene må sendes direkte fra skolen.

Krystle Myklebust

Myklebust jobber for tiden som hjelpepleier.

Foto: Anders Haualand / NRK

– Det er veldig frustrerende. Det føles helt meningsløst å ikke kunne bidra under en pandemi, til tross for at helsedirektøren etterlyser flere sykepleiere, forteller Myklebust.

Nå jobber Myklebust som hjelpepleier, mens hun prøver å få godkjenning til å jobbe som sykepleier i Norge.