NRK Meny
Normal

Kritisk til styreverv

 

Fylkespolitiker Odd Arild Kvaløy (Sp) mener det skal svært gode grunner til at en ordfører går inn som styremedlem eller styreleder i kommunale og interkommunale selskap.

Odd Arild Kvaløy

Kvaløy har tidligere vært fylkesordfører i Rogaland og sitter også som nestleder i Kommunenes Sentralforbund. Forbundet har nylig opprettet et utvalg som skal se på de etiske problemstillingene rundt politikernes mange verv og biroller. Utvalget ledes av Lucy Smith.

Også kommunalminister Åslaug Haga har nedsatt et tilsvarende utvalg som blant annet skal vurdere et forbud mot slike verv.

NRK Rogaland fortalte i går at ordføreren i Stavanger, Leif Johan Sevland, alene innehar 21 styreverv og mottok i fjor mellom 350 000-400 000 kroner i honorar for å sitte i disse vervene. De fleste selskapene er aksjeselskap med kommunale eller interkommunale eierinteresser som forvalter store verdier.

Gode grunner

- Jeg mener det skal svært gode grunner til at en ordfører går inn i slike styrer. Ordføreren sitter i en spesiell situasjon fordi han eller hun innehar rollen som den fremste representanten for en kommune. Ordføreren er leder for kontrollorganet i forhold til de selskapene som er dannet, er kommunens juridiske person og den som i første rekke representerer det politiske system. En ordfører skal representere åpenhet og ryddighet i forhold til alle parter, sier Kvaløy.

Viktig

Odd Arild Kvaløy har selv dratt spørsmålet om politikernes roller inn i fylkestinget og bedt om en prinsipiell debatt om politikernes styreverv.

- Denne debatten er viktig fordi man må sørge for at samfunnet har god tillit til det politiske systemet, sier Kvaløy.

- Hva er problemet med at det sitter politikere i styreverv i slike selskap?

- Først og fremst fordi man får uklar rolledeling i form av om politikere sitter i et aksjeselskap og ivaretar selskapets interesser den ene dagen og kommunens interesser den andre dagen. I gitte situasjoner kan det være motstridende interesser og da kan man komme i en interessekonflikt som kan være vanskelig å håndtere. Dessuten er det slik at mange av de sakene som diskuteres og behandles i ulike selskapsdannelser håndteres utenfor offentligheten i motsetning til i folkevalgte organer. Dette reiser en del prinsipielle spørsmål.

Betenkt

- Hvordan ser du på at en oppretter stadig flere slike selskap?

- Jeg er blitt mer og mer betenk. Det politiske system tappes for stadig mer ansvar og interessefelt som flyttes over i andre fora. Ikke minst er dette problematisk når politikerne flytter etter og tar politikken med seg.

Kvaløy understreker at han har full tillit til politikerne i både Norge og Rogaland som innehar slike verv, men mener debatten er viktig. Han er imidlertid ikke enig i at det bør innføres et forbud mot slike verv, slik man har gjort i Oslo.

- Det må den enkelte kommune og fylkesting avgjøre. Jeg tror ikke personlig at lovforbud er veien å gå, det blir for rigid. Men det bør vedtas og ordnes gjennom etiske retningslinjer.

Kompetanse forsvinner

- Er du redd for at kompetansen i forhold til store saker forsvinner fra de folkevalgte organer og ut blant noen få i ulike selskaper?

- Ja dette er en naturlig konsekvens. Selskapet må ha en administrasjon og dette er folk med fagekspertise. Etableringen av Rogaland Kollektivtrafikk har medført at den kompetansen fylkeskommunen før hadde på dette feltet er flyttet ut av forvaltningen i Rogaland fylke og inn i et eget selskap som nå håndteres av andre. Jeg synes dette er problematisk.

- Klarer en ordfører eller en annen politikere å skille mellom selskapsrollen og politikerrollen?

- Mitt inntrykk er at de jeg kjenner er ganske bevisst på dette og tar dette alvorlig. Men problemet er at det kan veldig fort skapes et inntrykk at det er uklare ansvarsforhold. Over tid kan det være nok til at hele vårt åpne, folkevalgte demokratiske system kommer i miskreditt.

Penger

- Er det i orden at enkelte kan heve en normal årslønn for folk flest gjennom slike styreverv?

- Det kan nok finnes eksempler på det, men det er nok slik at ingen går inn i politikken for å berike seg i Norge. Der er ikke vårt systemet lagt til rette for.

- Antall selskaper har økt. Hvorfor det?

- Det er nok som ledd i en internasjonal trend for å skape en fornying og modernisering av offentlig sektor. Mange kastet seg på den vogna og det har jeg også vært med på. Men det har gått for langt. Man har flyttet for mye av politikken ut av politiske fora, delvis til andre selskap som opererer med andre spilleregler. Den folkevalgte politiske arena blir på mange måter taperen.

- Noen hevder at årsaken til dannelsen er kommunestrukturen?

- Det er ingen grunn til å si at det i seg selv er årsaken. Dette er en internasjonal trend som man ser over hele Europa. Vi må gjerne være det, men det gjør ingenting om vi korrigerer kursen av og til.