– Selvmord er et stort folkehelseproblem hvis vi sammenligner med andre samfunnsutfordringer som får mer oppmerksomhet, sier Lars Mehlum, leder ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging ved Universitetet i Oslo.
Han påpeker at 20–25 prosent av de under 25 år som dør i Norge, de dør av selvmord. Totalt tar over 500 personer livet sitt hvert år.
- LES OGSÅ: Vil redde søsterens liv med tvang
Mehlum er kritisk til regjeringens kommende Handlingsplan om forebygging av selvmord og selvskading. Planen inneholder lite effektive tiltak, og tiltakene blir ikke fulgt opp av penger, hevder han.
– Jeg er bekymret. Vi risikerer å få lansert en handlingsplan som ikke er effektiv, og som ikke har et ressursgrunnlag, sier Mehlum.
– Har tatt bort det mest effektive
Det er hans forskningssenter som har ledet arbeidet med handlingsplanen.
I et brev Mehlum sendte for en drøy måned siden, ber han helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) om et møte. Han har fått negativt svar.
I møtet ville Mehlum blant annet gitt beskjed om at de mest effektive tiltakene er fjernet fra planen. For eksempel såkalt dialektisk atferdsterapi – en metode til å hjelpe ungdom som skader seg selv.
- LES OGSÅ: Politiet vil sikre Bybrua mot selvmord
– Det går ut på å hjelpe ungdommer til å finne sunnere og mer hensiktsmessige måter å regulere sine følelser og mestre sine liv på, i stedet for at de kutter seg og driver med selvskading, forklarer han.
– Det er ikke snakk om at vi trenger 100 millioner til dette, men kanskje satse noen få millioner hvert år.
Ber om krafttak
Mehlum synes det generelt er altfor lite øremerkede penger til arbeid mot selvmord.
– Hvis vi ser på den store samfunnsutfordringen som selvmord og selvskading er, så synes jeg innsatsen er beskjeden. Det er behov for et krafttak!
– For lite spisset
Mehlum er også kritisk til at det i handlingsplanen er tatt med tiltak som ikke er spesifikt rettet inn mot selvmord. Her nevner han blant annet tiltak som skal hindre frafall i arbeid og utdanning blant psykisk syke.
- LES OGSÅ: Derfor begår noen selvmord
- LES OGSÅ: Når pressen blir for forsiktig
– Dette er tiltak som handler lite om selvmordsforebygging, men mer om generelle velferdstiltak. Slike tiltak bør ikke være del av en handlingsplan mot selvmord – den bør være spesifikk og spisset inn mot dette. Ellers risikerer vi at vi lanserer og implementerer noe som har et uklart mål, og hvor det er vanskelig å se om vi nådde de målene, sier selvmordsforskeren.
Plukket selv opp hansken
Det var daværende opposisjonspolitiker Bent Høie (H) som i 2011 ba den rødgrønne regjeringen lage en ny handlingsplan mot selvmord. Som helse- og omsorgsminister opplever han nå å få kritikk for den samme planen.
– Det er vanskelig for meg å ta stilling til en kritikk som omhandler en plan og forslag som jeg ikke har sett. Vi må ta den diskusjonen når Helsedirektoratet har lagt fram planen, sier han
Åpen for pengebruk
Høie avviser at det er bestemt at det ikke skal bevilges penger til forebygging av selvmord og selvskading.
– Det må bero på en misforståelse at det har blitt gitt et sånt signal. Dette har jeg ryddet opp i, men det er først når vi ser planen at vi har muligheten til å prioritere mellom tiltakene og eventuelt bevilge penger, sier han.
Høie er enig med Mehlum i at det har blitt satset altfor lite på selvmordsforebygging i Norge.
– Det er også grunnen til at jeg tok opp spørsmålet i Stortinget.
– Jeg har nå etterlyst handlingsplanen fra direktoratet, og er glad at for at den nå skal legges fram. Så blir det min jobb å følge opp planen, og sørge for at vi får en endring på dette, sier Høie.
