Kripos-rapport snart klar i Birgitte Tengs-saken

I løpet av de kommende ukene leverer Kripos fra seg sin aller første Cold case-sak. Denne kan peke på nye etterforskningsskritt for å løse det 21 år gamle drapet på Birgitte Tengs.

Stedet der Birgitte Tengs ble drept

Dette er stedet hvor Birgitte Tengs ble funnet drept 6. mai 1995.

Foto: Nordahl, Aleksander / NTB scanpix

I januar ble det kjent at Kripos skulle gå gjennom alle detaljer rundt drapet på Birgitte Tengs på Karmøy i 1995. En egen Cold case-enhet med åtte personer var oppretta, en gruppe som skal ta seg av alvorlige, uoppklarte saker. Drapet på Birgitte Tengs er deres første sak.

– Jeg forventer at det skal komme noe helt konkret utav dette arbeidet. Nettopp siden det er deres første sak ligger det mye prestisje bak, og det er en stor og viktig sak, sier forfatter Bjørn Olav Jahr som har jobbet tett på saken i flere år og ga i fjor ut boka «Hvem drepte Birgitte Tengs?»

Bjørn Olav Jahr snakker om Tengs-saken

Forfatter Bjørn Olav Jahr gravde seg dypt ned i Tengs-saken i halvannet år.

Foto: Martin H. W. Zondag / NRK

Da det ble kjent at Kripos tok saken, uttalte forfatteren at muligheten for å oppklare saken, var større enn noen gang tidligere.

– Den ene hånda til Birgitte var knyttet rundt en stor mengde hår. Hva slags hår? Det er ett av spørsmålene som er svært interessant å få svar på, sier Jahr.

Nye etterforskningsskritt - eller ikke?

Cold case-gruppa har arbeidet med saken i åtte måneder. Nå er etterforskerne helt i sluttfasen. I løpet av oktober er rapporten klar.

– Vi ønsker ikke å si noe om innholdet i rapporten. Den blir overlevert Sør-Vest politidistrikt i løpet av høsten, sier kommunikasjonsrådgiver i Kripos, Axel Due.

Det er fortsatt politidistriktet som har det formelle etterforskings- og påtaleansvaret for saken.

Mye av arbeidet har bestått i å gjennomgå alle tilgjengelige dokumenter i saken, sier Due.

Cold case-enheten kan enten anbefale konkrete etterforskningsskritt for politiet i Rogaland, eller opplyse at de ikke har funnet nye retninger i saken som kan føre til oppklaring.

– Det ville jo være en falitterklæring dersom Kripos går til det skrittet. De hadde aldri tatt saken hvis de ikke trodde at det var et reelt håp om at de kan gjøre noe. De er nødt å komme med forslag til etterforskningsskritt, sier Jahr.

Kan ny DNA-teknologi bli nøkkelen?

Fetteren til Birgitte Tengs ble først dømt i saken, men senere frikjent i lagmannsretten. Han ble likevel dømt til å betale erstatning, noe som skapte sterke reaksjoner.

Birgitte Tengs

Birgitte Tengs ble drept natt til 6. mai 1995.

Foto: Privat

Etterforskningsarbeidet til politiet har blitt kritisert fra flere hold, og politiet har svart på kritikken.

– Vi har i det siste sett eksempler på at gamle saker løses på grunn av ny DNA-teknologi, deriblant Kristin-saken. I Birgitte-saken finnes neglavskrap og mengder av hår som ennå ikke er analysert godt nok, sier Jahr.

Sør-Vest politidistrikt ønsker ikke å kommentere noe rundt drapssaken før rapporten fra Kripos foreligger.

Peker på en konkret mann

Forfatteren har gjennom boka si vært tydelig på at fetteren ikke kan være gjerningsmannen, og peker på flere kandidater han mener politiet bør sjekke.

– Blant andre en person som jeg nevner i boka mi. Jeg sier ikke at han er drapsmannen, men en åpenbar moduskandidat som ikke svarer adekvat på spørsmålene han blir stilt under etterforskningen underveis. Det må politiet se grundigere på, sier han.

– Du kjenner saken godt. Kan det hende at du selv blir overraska over innholdet i Kripos-rapporten?

– Jeg håper at jeg blir positivt overraska, og at politiet har kommet et langt skritt videre, sier Jahr.