– La dem få være grunnskolen ut

– Et barn som er traumatisert, må ha forutsigbarhet. Må få vite hva en skal forholde seg til, sier Ester Pettersen, lærer i innføringsklassen ved Sola ungdomsskole.

På skolen er det avskjedsfest denne dagen. For en 15 år gammel gutt som kun har få måneder igjen av skoleåret. Gutten kom alene til landet i 2015, og har siden den gang vært i Sola.

Nå har han fått opphold i landet, må ut av institusjonen han bor på, og har fått beskjed om at han skal bo i en kommune lenger nord på Vestlandet.

– Enslige mindreårige, som kommer til landet alene, bør få gå på samme skole grunnskolen ut, mener Pettersen og kollegaene.

Opplever aggressive reaksjoner

Aldri før har så mange enslige mindreårige flyktninger blitt bosatt i Norge som de to siste årene, viser nye tall fra SSB.

For halvannet år siden kom seks enslige mindreårige asylsøkere til Sola – og lærerne har kjempa for å beholde dem skoletida ut.

– Det har vært en tøff prosess, og vi har følt oss veldig alene. Vi må være modige og si ifra, sier læreren.

Kollegene har diskutert med Bufetat, institusjoner og meldt inn bekymringsmeldinger til Fylkesmannen. Lærerne mener ingen ser helheten for ungdommene.

Men systemet er klart. Så fort ungdommen får opphold i landet finner Integrerings og mangfoldsdirektoratet en kommune som har sagt ja og har plass til ungdommen.

– Når vi spør ut i systemene, får vi korte og ofte ufine svar. Folk blir aggressive på oss når vi undersøker. Det oppleves nesten som om vi er varslere, at det er en varslersak.

Utfordring flere steder i landet

Leder for utdanningsforbundet i Rogaland Gunn Reidun Tednes-Aaserød merker at problemstillingen er noe som rører på seg i Skole-Norge. Og støtter lærerne i Sola.

– Det er mange kommuner rundt om i landet som jobber med denne problemstillingen for tiden. Vi har meldt denne saken videre i vårt system, og undersøker hva som kan gjøres for denne gruppen, sier Tednes-Aaserød.

– Har lærere et etisk ansvar til å si ifra?

– Ja. Ut fra vår etiske plattform har lærerne ansvar til å si ifra når de mener et barn og unge lider urett, sier Tednes-Aaserød og viser til både opplæringslov og barnevernslov.

Justisdepartementet: – Rom for forbedring

Men hvem er det som har ansvar for helheten og det lange løp når en ungdom kommer til landet. Hvem skal bestemme hva som er best for barnet?

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ønsker ikke å uttale seg om saken, og sender ballen videre til Justisdepartementet.

– Vi jobber for at overgangene fra mottak til bosetting skal skje på en så smidig måte som mulig for enslige mindreårige som har fått opphold i Norge, sier statssekretær Torkil Åmland (Frp).

Han mener det er store forskjeller på hva som er best for den enkelte.

– Likevel kan vi ikke underslå at det alltid kan være rom for forbedring i arbeidet. Regjeringen er opptatt av å sørge for en integrering som sikrer en god fremtid for denne gruppa, sier han.

– Vi har sett elevene mange timer hver dag og håper vår kompetanse og kunnskap blir hørt på og tatt til følge. På denne måten kan elevene blir sikret et godt tilbud som fremmer integrering, sier Pettersen.